Bulgaria Biltur-Overlanding

Sør i Bulgaria, helt opp mot grensen til Tyrkia ligger to ville og ganske folketomme fjellområder. Fra Svartehavet og vestover finner du Strandzha, deretter tar Rodopifjellene over når du nærmer deg Hellas.

Bøker er ofte en inspirasjon til reiselyst. Vi leser masse forskjellig, og blir ofte inspirert av en god bok. ‘Grensen’ av bulgarske Kapka Kassabova har vi kost oss med, og den er inspirasjonen til at vil ville besøke dette, litt mytiske grenseområdet i fjellene midt mellom Bulgaia, Hellas og Tyrkia. Her har historien skapt mange skjebner og ulike kulturer, folkeslag og språk er vevd tett sammen på godt og ondt. Kassabova skriver levende og knakende godt, og boken er lettlest.

I begynnelsen av mai 2024 la vi ut på en tur gjennom Europa med dette området som mål. Først ble vi noen dager i Romania og utforsket festningskirker i Brasov området.
Les her: Festningskirker i Transilvania, Romania
Om Karpatene: Romania, bil og offroad i Karpatene og Transylvania

Lisi Vrah, «Rev og Frosk» Campingplass

Når vi reiser foretrekker vi å holde oss unna storbyer, så når vi trengte en stopp midtveis i Bulgaria brukte vi Google Maps til å finne en campingplass ute på landsbygda. Det førte oss til et nydelig sted, Lisi Vrah Campsite i nærheten av Bulgarias eldste by Pliska.

Campingen er drevet av et driftig skotsk par som kjøpte et forfallent småbruk her for 19 år siden og bygde opp en campingplass. Innehaverne, Tracy og John var svært hyggelige og hjelpsomme. De var lei av det regnfulle Skottland. Som John sa, i Skottland regnet det både ovenfra og nedenfra, mens her i Bulgaria hadde de 300 soldager i året.
Vi traff også to andre britiske par som også hadde kjøpt seg et sted i området. Bulgaria er et av Europas fattigste land, og kombinert med fraflytting fra landsbygda blir det veldig rimelig å kjøpe et sted her.

Svartehavet

Et forsøk på å campe ved Svartehavet, sør for Burgas gikk mye dårligere. Her var alt stengt, men vi klarte å lure oss inn på en vinterstengt plass og overnattet blant campingvogner delvis begravd i sand og hytter laget av plankebiter og reklameskilt. En meget rustikk opplevelse.

Vi stakk også innom kystbyen Nessebar. En by som står på UNESCO’s liste og skal ha en fantastisk gamleby. Det var en skuffelse. Bortsett fra en gammel avstengt kirke fra 1300 tallet var byen en overrestaurert turistfelle, ett shoppingsenter i Disneyland stil.

Strandzha

Strandzha er tett skog, dype kløfter, små fossefall, avfolkede landsbyer og dårlige veier. Altså et utmerket reisemål for de som liker å utforske «stroka innafor». I tillegg til storslagen natur er området rikt på kulturminner, særlig trakerne har satt spor etter seg med mange gravplasser. Sørlige Bulgaria var kjerneområdet for dette mystiske folkeslaget som holdt til her fra ca 1000 f.kr. De hadde ikke skriftspråk, men grekerne beskrev trakerne som barbariske krigere. De var ikke bare det; de har etterlatt seg mange rikt utsmykkede graver og kunstgjenstander.

I et såpass avsidesliggende område lever folklore og overtro videre. Er du heldig kan du oppleve ilddans, en stor årlig festival som sannsynligvis stammer fra trakerne, og hvor man blant annet går på glør.

Strandzha har en turbulent fortid. Under kommunismen var det mange fra øst som dro på ferie til Svartehavet med det formål å krysse grensen her, og mange av de ligger i umerkede graver i skogen etter å ha blitt skutt av grensevakter. Området har også opplevd mange migrasjoner mellom de forskjellige landene som støter sammen her. Nå er det et visst trykk av migranter fra Tyrkia og inn i EU.

Flere veier leder inn i området og vi valgte å kjøre vei 99 fra Tsarevo ved Svartehavskysten. Veien var smal og svingete, men i rimelig bra stand. Litt hullete og med små overraskelser, som en flokk villsvin midt i veien rundt en sving.

Det er mange landsbyer, men felles for alle er at de i stor grad er fraflyttet. For oss som turister er det som å reise med tidsmaskin tilbake til 1950-60 tallet. I det vi svinger av 99 for å ta en sidevei til landsbyen Kosti blir vi stoppet av politiet. De lurer på hvor vi skal, og hvor vi skal overnatte. Fricamping er tillatt i Bulgaria, men ikke i nasjonalparker. Men vi har planlagt å leie oss inn og politimannen slo seg til ro med det. Nærmere den tyrkiske grensen var det flere kontroller for å fange opp ulovlig migrering.

Les om ilddans : fire-dancing-the-beautiful-pagan-custom-in-the-strandzha-mountain

Kosti

Fremme i Kosti sleit vi litt med å finne overnattingsstedet. Det var 3 private utleiere på Google Maps, men vi klarte ikke å finne hvilke hus det var. Vi fulgte kartet og kjørte rundt blant gamle hus, mange tydelig fraflyttede. Men kartet var upresist og det fantes ikke skilting. På siste stedet hadde vi flaks. Vi fant huset, men tilsynelatende var ingen hjemme. En gammel dame kom ruslende og pekte på nabohuset. Der skulle vi banke på. Så vi fikk et koselig, gammelt hus for oss selv, komplett med hage og høns hos naboen. Prisen var det ingen ting å utsette på.

Huset var flere hundre år gammelt og hadde masse historie i veggene. Det hadde vært bebodd av både tyrkere og grekere opp gjennom tiden. Vekslende politiske forhold har ført til utskiftning av befolkningen. Så sent som på 1980 tallet skulle landet bulgarifiseres og tyrkerne ble tvunget til å bytte til et bulgarsk navn. Dette førte igjen til en masseemigrasjon til Tyrkia hvor ca 350.000 tyrkere forlot Bulgaria.

Når det gjelder å finne overnatting så bruk Google Maps. Booking.com og lignende har nesten ingen oppføringer.

Fotturer

Ut fra torget i Kosti er det mange muligheter for fotturer. Vi foretrekker å gå på sti, men de fleste rutene var på skogsbilveier. Men turen til Kazancheto fossen går delvis på sti. Terrenget er veldig kupert og tett bevokst med lauvskog. Det er en trolsk stemning, særlig ved fossen som ligger i bunnen av en trang dal. Fossen kan ikke kalles imponerende med et fall på noen få meter og meget moderat vannføring, men stemningen forøvrig oppveier det.

Malko Tarnovo

Etter et par dager i Kosti satte vi kurs mot Malko Tarnovo, den største byen i Strandzha som ligger tett opp til den tyrkiske grensen. På veien stoppet vi ved «Rhododendron Kingdom» i nasjonalparken. En veldig fin rundtur på sti som fører deg gjennom frodig lauvskog og store kratt med viltvoksende rododendron.

Byen er litt sliten, som det meste av bebyggelse i dette avsidesliggende områder, men har flere trivelige spisesteder.

En kort kjøretur retning Tyrkia ligger det en Trakisk gravplass. En smal veg gjennom en tunnel av blomstrende hegg førte oss dit.

Rodopifjellene

Vi innså etterhvert at vi hadde bommet litt på tidspunktet vi reiste. Medio Mai var i tidligste laget. Ganske kaldt og en god del regn. Folk sa riktignok at det var uvanlig kaldt for årstiden, uten at vi ble særlig oppmuntret av det.

Uansett ble vårt opphold i Strandzha kortere enn vi ønsket. Neste stopp var Rodopifjellene som ligger vestover i forhold til Strandzha, mot grensen til Hellas.

Som Strandzha er området øde, med små landsbyer og smale veier. Fjellene er høyere enn i Strandzha, det høyeste på vel 2.200 meter. Fjellområdet er dekket av tett skog og gjennomskjæres av trange kløfter med strie elver. Det er ett vell av muligheter for fotturer.

Dessverre så ble vårt besøk i fjellene ganske kort da langtidsvarslet slo til med regn og tåke. Men vi fikk da med oss en overnatting på Eco Camping Batak vakkert beliggende ved innsjøen Batak. Vi var eneste gjester og kunne nyte utsikten over den delvis tåkelagte sjøen hvor ville hester streifet langs bredden. Helt til eieren av campingplassen jaget de bort. Vel var det eksotisk, men etterlatenskapene deres var ikke populære.

Eieren hadde bodd i USA og snakket flytende Engelsk. I følge ham var Bulgaria det mest frie landet i Europa. Her var alt lov, med mindre det var strengt forbudt. Og kanskje litt lov da også.

Villhestene skyldes at når Bulgaria ble med i EU så ble det ikke tillatt med hestevogner på hovedveiene lenger. Og det var snakk om mange hester. I stedet for å lage pølser av de, slapp bøndene like gjerne hestene løs, kanskje som en protest, og de trives og har formert seg i Rodopi.

Dagen etter kjørte vi inn i en stor flokk hester som kom traskende mitt i veien. Vi fortsatte litt videre inn i fjellene, men været var trist, og i følge Yr var det strålende i Nord-Makedonia så vi satte kursen mot vest.

Omtale av Grensen: grensen-kapka-kassabova

Inditravel.org er en ikke-kommersiell blogg. Når vi omtaler overnattingssteder og campingplasser er det kun fordi vi ønsker å beskrive en opplevelse, samtidig som vi vil støtte opp om steder vi satte pris på å besøke. Ikke alle steder er like trivelige. De nevner vi ikke.