Alle har vel hørt om Ayers Rock, eller Uluru som den skal hete nå. Men har du hørt om Bungle Bungles? Ikke jeg heller før jeg begynte å google Australia før vi skulle hit høsten 2023.
Ayers Rock er fantastisk den, der den rødmer i lyset fra solnedgangen. Men du får bare sett den på avstand. All ferdsel på den store steinen er nå forbudt av hensyn til Aborginerne.
Les alt om australiaturen vår her: australia
Bungle Bungles er et stort sandstein-fjellområde nord i Western Australia, mye større enn Ayers rock. Det er mye mere variert med dype kløfter og organiske formasjoner, og med samme rødfarge i solnedgangen. Og du får lov å campe og gå tur i området.
Det går an å fly til Bungle Bungles, og det er populært med helikoptertur over området. Men vi var på biltur og kjørte de 120 milene fra Darwin, helt nord i Australia.
Dårlig vei inn til Bungles
Alle de nordlige highway’ene er brede asfaltveier, minimalt med trafikk og fartsgrense på 110 eller 130 km/h, så selv om det er langt går det radig med cruisecontrol hele veien. Bortsett fra de siste 5 milene hvor du trenger firehjulstrekk og lavgir for å komme deg frem. Ikke så mange krevende partier, men rikelig med vaskebrett og noen grunne elvekrysninger.
Du kan ikke gå akkurat hvor du vil, men det er mange turstier nord og sør i fjellene. Det er også to camingområder. Campen er ganske basic med utedo, ikke dusj, men vann. Riktignok ikke til å drikke om du ikke koker det.
Trange kløfter omkranset av palmer
Vi campet i nord på Kurrajong med utsikt til fjellene fra en høyde bak campen. Fjellene er en rød oppsprukket vegg i kontrast til et overraskende grønt bushkledd landskap. Videre nord for campen kan du gå turer inn blant de organiske fjellformasjonene. Høye vegger som reiser seg 200 meter over slettelandskapet. Spesielt Echidna Chasm var en opplevelse. Her går du innover en kløft hvor grønne palmer står i markant kontrast mot det røde fjellet. Kløften blir til en slukt som blir trangere og trangere, mange steder mindre enn en meter vid i bunnen. Langt der oppe kan du ane himmelen som en smal lysstripe. En magisk opplevelse.
Stendhalsyndromet tar oss
Vi kjører mot sør for å besøke turområdet her. Landskapet er avsindig. Vi stopper bilen igjen og igjen for å ta bilder. Om naturopplevelser har en parallell til Stendhalsyndromet, må det være det vi er rammet av. Rundt oss på alle kanter stikker det opp pussige kjegleformede fjelltopper, røde i grunnfarge og med sorte tverrstriper. De er lave i front, men øker i høyde innover. «Bee heaves», bikuber kalles området. Inn mellom kubene går det flere stier, den lengste må du kanskje overnatte hvis du skal gå. Vi går inn i Cathedral Gorge, en relativt vid kløft hvor vi følger et uttørket bekkeleie innover. De røde fjellveggene strekker seg 100 meter over oss, delvis hengende ut over kløften. I bunnen av kløften er det en vid, grunn grotte med et lite tjern som har gitt kløften dens navn.
Ut på fottur
I det indre Australia er det varmt, også midt på vinteren. Regn med opp mot 40 grader. I kløfter er det kanskje skygge, men ikke vind, så det blir varmt. Du må derfor starte tidlig om morgenen så du er ferdig med turen før klokken 12:00. Vi hadde ikke noe problem med det. Det blir køl mørkt litt over seks på kvelden, så vi var i seng før åtte og oppe ved soloppgang litt før seks.
Ta med rikelig med vann, en liter pr time sier ekspertene. Australia er jo kjent for å ha all verdens giftige kryp. I begynnelsen kikket vi oss nok litt rundt etter slanger og edderkopper, men etter hvert tenkte vi ikke stort på det. Vi så ingen. Men krokodillene er en reell trussel man skal være oppmerksom på.
Praktisk Info
Bestilling av camping i Bungles må gjøres på forhånd her: parkstay-waiting.dbca.wa.gov.au/
Det er ikke telefondekning, men ved besøkssenteret er det wi-fi (via satellitt).
Kurrajong camping ligger nord. Den er størst og har mest skygge.
Walardi camp ligger mot sør. Her er det flest turer/severdigheter.
Parken er åpen i vintersesongen: april til oktober.
Les mer her: purnululu-national-park
