En praktfull rundtur er Ruta 68 fra Salta til Cafayate, så Ruta 40, Argentinas mest berømte vei til Cachi, og så 33 over fjellet tilbake til Salta. Denne turen fører deg gjennom enestående landskap og hyggelige, gamle småbyer. I tillegg er Cafayate kjent for å ha verdens høyest beliggende vinmarker, og det er flust av vingårder hvor du kan få omvisning og prøvesmaking.
Ruta 68 til Cafayate
Ut fra Salta er det først flatt og kjedelig, men så bærer det løs når du nærmer deg Cafayate. Du kjører nedover en dal med elven på høyere side, med stadig mer fantastiske fjellformasjoner i alle naturens farger. Rødt, grønt, grått og blått. Fjellene er ikke akkurat granitt, men hardpakket sand og morene. Så vann eroderer dette ganske lett og skaper fantastiske canyons som skjærere seg innover. Du får lyst til å stoppe hver 200 meter for å fotografere.
Og, det er veldig givende å ta beina fatt og utforske disse trange elvedalene. Det er lett å følge de uttørkede bekkeleiene innover i en verden av fantastiske, skulpturelle sandslott. Noen steder er det etablert merkede stier som fører deg lenger inn blant knauser og daler. Jeg anbefaler å sette av mange timer ekstra for denne del av turen, eventuelt å kjøre noen få mil tilbake fra Cafayate om du blir over noen dager.
Cafayate trekker mange turister, og har da også mange overnattingssteder og masse spisesteder. Foruten naturen er vingårdene det store trekkplasteret. Det ligger også et arkeologisk museum 5 mil sør for Cafayate hvor du kan se utgravinger og rester av en før-colombiansk landsby.
Ruta 40 til Cachi
Ruta 40 strekker seg fra Bolivia i nord til helt sør i Patagonia. Det meste er asfaltert, men fra Cafayate og nordover er det grus. Dette går også for å være den mest naturskjønne strekningen av ruta’en. Veien er stort sett bra og du kan kjøre med en vanlig bil. Men det er en fordel med god bakkeklaring fordi mange steder kan veien være vasket ut av regnskyll og er ganske rufsete. For det meste er veien bred, men gjennom skjæringer og langs skrenter smalner den av.
Vi hadde en litt spennende episode hvor vi kjører opp en veldig bratt bakke, gjennom en svært smal skjæring, og bratt ned på andre siden. Så vidt over bakketoppen ser vi plutselig en koloss av en trailer komme mot oss. Absolutt ingen plass til å møtes, traileren tuter for den kan ikke stoppe. Da vil den ikke komme i gang igjen i den løse grusen.
Så det var bare å hive bilen i revers og rygge som f, og håpe vi kom oss nok ut av veien. Og det gikk med noen desimeter i klaring.
Igjen er det de mest fantastisk fjellformasjoner og farger som omgir oss, og turen tar vel dobbelt så lang tid som Google Maps antyder.
Cachi
Cachi er en vidunderlig liten by i gjennomført kolonialstil som ligger på 2500 meters høyde. Det hjelper på temperaturen som ligger på rundt 25, mens den er 30+ i Cafayate. Rundt det store torget med høye, skyggefulle trær ligger flere restauranter. Alle argentinske byer har et slikt stort torg, grønt og med skyggeskapene trær. Torgene som alltid heter 9. Juli Plassen, eller en annen berømt dato, tiltrekker seg både turister og fastboende, og særlig utover kvelden er det et rikt folkeliv med musikk og opptredende. Som alltid sitter folk og drikker mate te fra karakteristiske kopper med innebygget sugerør.
Nå hadde vi lagt litt arbeid i å finne et bra overnattingssted og endte opp på et hospits med stor grønn hage med skyggefulle sittegrupper og pool, i tillegg til en koselig restaurant. Veldig deilig å ha muligheten til å sitte ute. Ikke var det dyrere enn de andre stedene heller. Hostería Tampu Cachi.
I dalen oppover mot fjellet øst for byen er det flere fotturmuligheter. Og en liten, intim campingplass med plass til kanskje 4 telt og to biler med taktelt. Plassen ligger svært naturskjønt til ved en elv med klart vann, har toaletter, og koster den nette sum av 5 kroner pr person. Camping Comunidad Diaguita El Algarrobal, koordinater: -25.0903345,-66.247036.
Regnvær
Må du regne med om sommeren, som er den våte årstiden. Den gode nyheten er at det stort sett bare regner om kvelden og natten. På de 10 dager vi var i Salta regionen kom det ofte noen drypp på kvelden, men ikke så mye at noen brydde seg om det. Bortsett fra en kveld i Cachi hvor det brakte løst og himmelens sluser åpnet seg.
Resultatet av dette var at det hadde gått enn del småras det første strekket av Ruta 33, men ikke så mye at det betød noe. Men vær oppmerksom på at dette kan være et problem, spesielt om du kjører 40 videre nordover, hvor det er øde og ikke minst høyt, opp mot 5000 meter. Det vil ta tid før veien blir ryddet her.
Ruta 33 til Salta
Ruta 33 begynner forsiktig med en 10 km snorrett strekning som til og med har fått et navn, Recta del Tin Tin. På hver side av veien er det avsindige mengder kaktus; Sør-Amerikas største samling av slike. Så mange at det har blitt opprettet en nasjonalpark som heter Parque National los Cardones. Cardon er navnet på kaktustypen. Kaktusene vokser over alt i Salta og formen bidrar antagelig til macho kulturen landet er kjent for.
Etter kaktusene begynner veien å klatre slakt oppover til 3457 meter, før det bærer utfor gjennom et utall hårnålssvinger ned til 1000 moh. Fjellsidene er grønne, lamaer lusker omkring og det er slående vakkert. Siste del går gjennom en trang elvedal. Transfagarasan i Romania sies å være verdens flotteste fjellovergang, og jeg har kjørt den. Men nå er jeg ikke sikker på om jeg er ening i det.
Veien er bred, for det meste asfalt, men med velholdt grus i det bratteste partiet.
Chicoana
Er en liten by uten turister, i enden av 33 og litt sør for Salta. Vi skulle levere bilen dagen etter i Salta og tilfeldigheter førte oss hit. Ved å oppsøke slike for turister litt avsidesliggende steder kan man finne perler. Perlen vi fant var Bo Hotel De Encanto. Vi fikk tildelt et digert rom med utgang til en fantastisk hage med blomstrende busker og store palmer, og en lite pool. Bygget var i kolonialstil med høyloftede tak og ærverdige, gamle møbler. Fineste stedet vi bodde på 4 uker, og bare middels dyrt. Så søk gjerne litt utenfor allfarvei, og du vil finne.
Les mer om Argentina her: Om Salta Nord, Buenos Aires og Bariloche i Patagonia. I Buenos Aires artiklen er det masse praktiske tips for turen: category/argentina-no
