Her er noen tips om hva det kan være smart å tenke gjennom før du drar på overlandingreise i gruppe med andre. Vi er alle ulike, og god kommunikasjon er en viktig nøkkel hvis reisen skal bli trivelig for alle.
Gjennom de siste åtte årene har Otto og jeg reist på ulike overland-/offroadreiser i gruppe sammen med andre. Noen av reisene har vært betalte reiser med en guide, der bilen vår var en del av gruppen. Det var en fin måte å få sine første overlanding-erfaringer om hva som trengs av planlegging og utstyr for å få en vellykket reise. Med et fast opplegg og en guide som ledet turen, slapp vi å tenke på hvor vi skulle, og kunne konsentrere oss om opplevelser og det sosiale underveis på reisen.
Vi har også reist på turer alene og planlagt alt selv, både med og uten barn. Da vi meldte oss inn i Swedish Expidition Society (SWES) var det for å finne turkompiser, fordi vi syns det er trivelig å reise på eventyr sammen med andre og liker å få inspirasjon til nye reisemål. Vi har også vært på flere reiser med SWES-ere, og her er noen tips om hva det kan være smart å tenke på før og mens du reiser sammen med andre. På slike reiser er grunnregelen at man må være vant til og i stand til å klare seg selv. Men det går også helt fint å være rookie, så lenge man er tydelig overfor de mer erfarne turkompisene FØR reisen.
Start med deg selv
Jeg måtte gjennomføre noen reiser før jeg ble bevisst på hva som er en god reise for akkurat meg. Et godt sted å starte er å tenke gjennom hvordan nettopp du liker å reise, og hva som er grunnleggende viktig for deg. Det kan være smart å skrive det ned så enkelt og konkret som mulig. For eksempel i form av korte liker/liker ikke punkter: Jeg liker å være sosial, men trenger også litt tid for meg selv. Jeg liker ikke å holde fast ved planen, men likere å improvisere og la reisen bli til underveis. Jeg liker/liker ikke å starte dagen tidlig, osv. Til slutt tenker du gjennom hvilke punkter som er viktige for deg, og hvilke punkter du er mer fleksibel på.
Jo mer bevisst du er på hvordan du selv liker å reise, jo enklere er det å være tydelig overfor andre på hva som er viktig for deg. Og jo mer kjent med og bevisst du er på deg selv, jo tydeligere fremstår du for andre. Dette er særlig viktig når du opplever utfordringer på reisen underveis, og det oppstår uenighet. For det er noe man må regne med. Da gjør god og tydelig kommunikasjon det lettere å løse opp i problemene, bli enige og finne gode løsninger.
Planlegging av turen
Det varierer veldig hvor grundig vi har planlagt reisene våre. De mest grunnleggende tingene er det smart å avklare på forhånd med de man reiser sammen med. For eksempel tiden man har satt av til reisen, reisemålene og ruten dit i grove trekk. Denne planen bør være realistisk, og man bør ikke legge en for stram tidsplan, for uforutsette ting skjer garantert. Økonomi og budsjett for reisen er også greit å avklare, da penger fort kan bli et konfliktpunkt hvis man har veldig ulikt ståsted og det er forventninger om å gjøre ting sammen. Det kan også være smart å avklare om man ønsker å kjøre sammen hele reisen, eller om det er ok å gjøre ting på egen hånd og møtes på treffpunkter til avtalt tid. Radioutstyr for kommunikasjon i bilene er også viktig å avtale på forhånd, og her har vi opplevd at folk er flinke til å låne hverandre det som trengs. Gode kart er supert å diskutere og laste ned på forhånd. Det er også viktig å avtale at bilene er i ok kjørbar stand og har vært sjekket for de viktigste tingene på forhånd. Reservedeler og verktøy er viktig, og det kan også være smart å avtale at vi har med det viktigste. Men alle trenger jo ikke ta med alt, hvis det avtales på forhånd.
Holde seg til planen, eller improvisere?
Det varierer fra person til person hvor grundig man liker å detaljplanlegge reisen. Og det varierer hvor viktig man syns det er å holde seg til planen. Jeg liker for eksempel å ha en røff plan på mindre reiser (3-4 uker), og syns det er fint å justere planen underveis, alt etter hva som dukker opp av spennende ting. For meg er det viktig å kunne stoppe litt ved en interessant landsby eller bygning som dukker opp, og da blir jeg fort misfornøyd hvis andre forventer at vi skal kjøre sammen hele tiden og jeg ikke får sett på det jeg ønsker. Dette er også noe man med fordel kan avtale daglig, for eksempel om kvelden før neste reiseetappe: i morgen har vi transportetappe A og møtes på B om kvelden ca. kl 18. Da kan de som er tidlig oppe dra når de ønsker, og se på det de ønsker. De som kommer først fram til egnet fricamp på B, sender koordinater til de andre. Jeg syns det er trivelig å kjøre sammen deler av ruten, men noen dager er det ok å kunne ta noen avstikkere og ikke være så sosial. Da må man være tydelig om det. Aller viktigst er det å alltid gi beskjed hvis man ikke «holder rekken», for lite skaper mer dårlig stemning enn at man lurer på hvor det ble av noen, og bruker tid på å vente på andre som man ikke kommer i kontakt med. Ha mobilen og radioen på, og sørg for at andre får tak i deg!
Noen ganger opplever man raskt at planen for reisen er for dårlig, og forventninger ikke er godt nok avklart. Vi opplevde for eksempel tidlig på en av reisene at den røffe planen vi hadde var helt urealistisk med hensyn til å nå reisemålene på den tiden vi hadde tilgjengelig. Da er det viktig at alle setter seg raskt ned og blir enige om hvordan man endrer planen. Jo lenger tid det tar før man gjør det, dess dårligere stemning. Det er jo ikke farlig å si det som er åpenbart: – vi ønsker litt ulike ting, og det finnes ingen fasit som er riktig for alle. For oss ble løsningen at gruppen delte seg, men at vi møttes igjen senere på avtalte punkter og kjørte sammen igjen. Slik kunne de som ønsket å kjøre langt og rekke over mye gjøre det, mens de som liker å stoppe mer og ta det roligere kunne gjøre det.
Størrelse på gruppe – fordeler og ulemper
Hvis du skal reise med mange andre MÅ du ha en grunninnstilling om å være fleksibel overfor andres ønsker og ha mottoet «Give a little, take a little».
Vi har vært på reiser med alt fra 3- 8 biler. De største gruppene var på organiserte turer, og det gikk veldig fint. Slike turer tåler godt at det er flere biler med fordi ruten er gjennomprøvd og det er en reiseleder som bestemmer.
På det meste har vi reist fem biler på turer vi har organisert selv sammen med andre. Vær innstilt på at det tar myyye mer tid når fem biler skal proviantere, ha tissepause og spise lunsj, enn med færre biler. Det krever at man er godt organisert og planlegger dagene/etappene grundig, og at alle holder seg til det som er avtalt. Men her har vi vel alle syndet.
Du må også være tålmodig og gjøre noe bra ut av ventetid. Jeg er for eksempel early bird om morgenen, og gjerne oppe 3-4 timer før turkompisene. I stedet for å se på dette som kjedelig ventetid, lar jeg det bli en fin tid helt for meg selv med lesebrett eller en tur med fotoapparat for å fange soloppgangen.
Fordelen med en stor gruppe biler er at det er enklere å dele seg opp og gjøre ting sammen hvis interessene skulle vise seg ulike underveis. Så kan man heller alle møtes på et avtalt punkt senere. Med færre biler er det enklere å organisere seg, og ting tar ikke så lang tid. Men kjemien med de andre blir desto viktigere, enn når det er flere å spille på. Med færre biler syns jeg det er viktigere å kjenne de jeg reiser sammen med godt og vite at vi har kjemien.
Dynamikken i gruppen – bli enige om hvem som tar ledelsen
Det er viktig at man blir enige om hvem som tar ledelsen i gruppen. Grunnregelen er at bilen som kjører først tar ledelsen. Og siden alle navigerer etter GPS, bør man ignorere det, med mindre veivalget er helt åpenbart feil. På dette punktet har jeg opplevd mye støy og skriking høyre/venstre, og da blir det fort mange stopp og unødige diskusjoner om detaljer.
Hvis det ikke er avtalt på forhånd at det er en naturlig gruppeleder, syns jeg det har vært fint når hvem som tar ledelsen/kjører først går litt på omgang fra dag til dag. Da får alle være med og påvirke veivalg og bestemme stopp underveis. Hvis en av deltakerne har gjort reisen tidligere og naturlig leder an, er det også fint. Da sparer man tid og organisering, og alt glir lettere.
Jeg har opplevd at det er ganske vanlig at det oppstår irritasjon og gnisninger fordi man ikke er tydelige nok overfor hverandre på hvem som tar ledelsen, og at det oppstår omkamper og stadige diskusjoner rundt dette. Det er sjelden noen fasit på hva som er riktig og galt, men mange utydelige alfapersoner på reise sammen er en god oppskrift på trøbbel .
Da er det fint å sette seg ned om kvelden og ta en runde om hvordan dagen har vært, og bli enige om kjøreregler for dette neste dag. Den vanligste feilen vi gjør på dette punktet er at vi er konfliktsky og ikke tar opp det vi egentlig mener. Og så tror man at irritasjonen skal gå over, mens kroppspråk og stemme røper at du er alt annet enn fornøyd. Utydelighet gir i lengden dårlig stemning, så ikke vær redd for å si det du mener er viktig for deg. Men det er klokt å gjøre det når du har normalt blodsukker og ikke er sliten og irritert. Ta en timeout, og sørg for nok vann, drikke og god søvn. Og så løser det meste seg når man setter seg ned og tar en runde på hvordan man ønsker at neste etappe skal være, og legger en ny plan for det.
Vær åpen, raus og fleksibel
Åpen og tydelig kommunikasjon er den viktigste nøkkelen for en god reise med andre. Da må du våge å bli kjent med deg selv og være tydelig. Er du i tillegg raus og fleksibel overfor andre som er helt ulik deg selv, kan jeg love deg mange spennende opplevelser på reise sammen med andre. Det er veldig sosialt og hyggelig å reise i gruppe. Folk er hjelpsomme og det gir en ekstra trygghet når vi reiser til ukjente destinasjoner. Du vil knytte nye vennskap for livet, få masse praktiske råd og tips og bli inspirert til nye reisemål. Jeg gleder meg til nye eventyr sammen med andre på ‘Mongoliet 2020’, og håper du ble inspirert til å reise sammen med andre. Gi oss gjerne dine innspill og tips til hvordan reisen sammen med andre kan bli enda bedre.
God reise!
