For praktiske tips og om andre øyer og fotturer på Kanariøyene se: Fotturer på Kanariøyene

El Hierro er den minste Kanariøya, men den er stor på naturopplevelser. Øya ligger vest for La Gomera og kan nås med båt fra Los Christianos på Tenerife, eller med fly, Binter Canaris fra Tenerife eller Grand Canaria.

Det bor ikke mer enn ca 8000 personer på øya, og det er ingen store hotell eller turoperatører som har øya som destinasjon. Men det er mange private utleiere spredt over øya. De største stedene er Valverde og Frontera. Ingen av disse har badestrender, men du kan finne en sør for Puerta de la Estaca hvor fergen legger til. Også nord for La Restinga er det en liten strand.

Så er det ikke badeturister som velger denne øya, men de som vil unna masseturisme og som er glad i natur og fotturer. Det fins utallige turer du kan gå her.

Det er begrenset med bussruter på øya. Rutene går langs sjøen, mellom Valverde og Frontera, og til El Pinar på andre siden av øya. Og noen lokalruter rundt disse byene. Oppe på fjellet med de fineste turmulighetene går det ingen buss så du er avhengig av taxi eller leiebil for å komme dit.

For bussruter se: Guaguas El Hierro
Taxi: taxis-en-el-hierro Her kan du og forhåndsbestille pr mail på engelsk.
Alt om Kanariøyene: Kanarioyene

Hvis du primært skal gå tur i fjellet er San Andres et fint sted å bo, med mange muligheter rett uten for døra, og kort vei til andre områder. San Andres er en bitte liten landsby med tre restauranter/barer. Det går buss fra Valverde til San Andres og videre til El Pinar.

Klikk på et bilde for bildekarusell.

Frontera

Jeg bodde i Frontera, en liten by med en hovedgate og noen få tusen innbyggere, og noen få turister. Det er praktisk å bo nede i sentrum med kort vei til butikker og restauranter. Ønsker du utsikt over havet er det bedre å flytte litt opp i lia, men da har du noen reale motbakker hjem etter et bybesøk.

Frontera ligger på ca 300 meter med utsikt mot havet og bratte fjell opp til 1200 meter bak byen. Den gamle hovedveien til Frontera sikksakker seg opp fra sentrum. I dag kommer du deg enklere hit gjennom en lang tunnel fra Valverde. Men gamleveien er grei for å komme seg raskt til fjells.

Det går to stier opp på fjellet fra Frontera. REH2 starter i sentrum, og det er drøye 1000 høydemeter til toppen. Og så skal du ned igjen. Eller du kan ringe etter drosje. Du starter med bratte asfaltveier før det fortsetter på sti mellom høye steingjerder gjennom gammel dyrket mark. Etterhvert overtar skogen. Først buskas, deretter større trær. Naturen er vakker, og du har utsikt nedover mot Frontera og havet. Det er bratt oppover hele veien, men lett å gå, bortsett fra noen steder det er veldig løs grus. Vil du ikke til topps kan du brekke av flere steder og følge skogsbilveier mot vest. Etter en stund kommer du til en annen sti du kan følge ned igjen til Frontera.

Så har du den spektakulære Camino Jimana som starter ved den veldig synlige kirken på en fjelltopp og ender ved mirador Jimana oppe på fjellet. Starter du nedenfra har du 850 meter stigning foran deg, tildels svært bratt. Men det er en fin sti, steinsatt i de bratteste partiene. Og du har en fantastisk utsikt. Men absolutt ikke for de med høydeskrekk, selv om det er rekkverk på de mest eksponerte stedene.

På toppen / San Andres

I motsetning til La Gomera så er toppen av El Hierro relativt flat på langs av øya. På La Gomera går det enten opp eller ned, men her kan du følge toppen i øst-vestlig retning. Hele øya på langs kan du gå, fra Valverde i øst til lavalandskapet i vest, lang stien GR131, eller Camino de La Virgin som den heter. Hvert fjerde år går det en prosesjon her som bærer Jomfruen frem til kapellet Eremita Virgen de Los Reyes.

Et fint startpunkt er San Andres hvis du vil slippe stigningen opp fra Valverde. Stien går gjennom veldig variert landskap. Et flatt platå med beitemarker og jordbruksland med kilometerlange steinmurer først, så gjennom skog. En kan ikke annet enn å beundre det ufattelige arbeidet som er lagt ned i å bygge alle disse murene, for ikke å snakke om byggingen av de gamle ferdaveiene som alle stiene på øya opprinnelig er.

Laurisilva

Skogen på toppen er laurisilva (laurbær), det samme som på La Gomera, og er unik ved at den vannes direkte fra skyene. Lenger mot vest, etter Fuente de La Llana, går stien gjennom en blanding av svart lavalandskap og treklynger. Den passerer over øyas høyeste punkt, Malpaso på 1501 meter.

Det er også andre stier i området rundt San Andres som passer godt hvis du vil ha en rolig dag og ikke tilbakelegge mange høydemeter. Jeg gikk den oransje stien rett vest for Mirador Jimana og tenkte å ta en liten rundtur retning San Andres, via den gule stien. Det var en fin liten tur, men stiene her er dårlig merket, og den gule var plutselig helt overgrodd av kratt. Så da må man improvisere, og det er viktig å ha godt kart. Jeg fulgte et tørt bekkefar et stykke og slapp og gå samme rute tilbake.

Som kart bruker jeg Locus Map på telefonen, som også kartene her er skjermdump fra. Les mer her Kart og apper for fotturer.

Ønsker du å gå mer i laurisilvaskogen kan Camino Circlar de La Llana anbefales. Det er en rundtur som går i hellingen ned mot El Pinar. Her kan du oppleve den trolske stemningen i denne tette skogen med eldgamle trær bevokst med mose. Ofte ligger skyene nedpå, men er du heldig får du oppleve lysspillet fra solstråler som trenger ned gjennom lauvverket. Turen er tilrettelagt for barn og gamle som det står på et skilt, så ingen problemer med høydeskrekk her.

El Pinar – Pinjeskog

Jeg liker veldig godt å gå i pinjeskog, og på El hierro fant jeg den flotteste pinjeskogen jeg har sett. Her var det mange virkelig store trær, og store, åpne områder hvor solen slipper til. Mange av de gamle trærne er svidd av skogbrann, men det tåler de bra. En moderat skogbrann brenner tørre barnåler og småtrær og gjødsler jorda, mens de store overlever og trives etter brannen. Skogen begynner ved El Pinar, som rimeligvis betyr pinje, og fortsetter vestover i sørhellingen av øya, og opp mot toppen hvor laurisilva overtar. Det går to stier opp gjennom skogen, PREH1 og PREH2, sistnevnte er fortsettelsen av den jeg gikk deler av opp fra Frontera. Dessverre er disse gamle veiene delvis grusvei i dag, men det er også mange gamle overgrodde skogsbilveier du kan følge. Og strengt tatt trenger en ikke å gå på vei eller sti. I pinjeskogen mangler det helt vegetasjon i skogbunnen, du kan gå hvor du vil på et mykt dekke av barnåler og kort gress, omtrent som er nyklipt plen.

Et utgangspunkt er campingområdet Hoya del Morcillo rett ovenfor El Pinar.

Du kan også stoppe langs veien der en grusvei tar av, se kart merket “Parking”. Herfra kan du følge den stiplete oransje veien som trolig er den gamle veien til El Pinar. Den er veldig lett å gå der den slynger seg mellom trærne. Ikke grus, men gammel skogbunn. Du kan fortsette på de brune stiene og lage en liten rundtur. Meget vakkert, og mye finere enn de grønne stiene opp fra Hoya del Morcillo.

Sørkysten – Lava

Har du leiebil vil jeg anbefale å kjøre langs sørsiden av øya langs Hi-500. Det er bred vei frem til El Pinar, men herfra blir veien veldig smal og svingete. Det er ganske luftig ned på siden så den egner seg ikke for de med høydeskrekk. Beregn god tid, det går i 30-40 km i timen, og du må snike deg rundt svingene i tilfelle møtende trafikk. Til gjengjeld byr turen på fantastisk natur. Til å begynne med går det gjennom pinjeskog. Så tynnes skogen og du får utsikt til havet 1000 meter under deg, før det avsluttes i noen ekstreme hårnålssvinger gjennom lavalandskap som minner mye om Island. Omsider nede ved havet i vest kan du beundre veldige klippeformasjoner med lavabroer hvor havet sender kaskader av skumsprøyt i luften. Veien fortsetter rundt øya til Frontera.

Alt om kanariøyene: /kanarioyene/