Generelt om Santo Antao og Kapp Verde: Santo Antão, Kapp Verde. Dramatisk natur og spennende fotturer
Krateret Cova de Paul
En klassisk tur på denne vakre øya veien opp Paul dalen og videre på sti opp til vulkankrateret Cova de Paul. Eller, kanskje ned fra krateret. De fleste velger denne varianten fordi det er veldig bratt fra dalen og opp. Jeg valgte å klatre opp fordi jeg synes det belaster knærne minst, og så er det jo utfordringen da.
Men for å slippe å traske veien opp til der stien begynner tok jeg en aluguer (les i den generelle posten) opp så langt det gikk.
Jeg må innrømme at det var en seig tur opp. 700 høydemeter i et utall hårnåler. Det lengste flate partiet var vel på 20 meter.
Stien er ganske bred, steinsatt hele veien og med et lavt rekkverk av stein på utsatte partier. Så det føles helt trygt selv om det er en del loddrette meter ned.
Krateret ligger på 1300 meter og de høye fjellene fanger opp skyene. Så fra 900 meter og opp var det ganske fuktig og til dels glatt å gå. Sikkert verre for de som gikk nedover, jeg møtte vel et 10-talls personer. Kun en til valgte den tunge veien opp.
Utsikten nedover i dalen var formidabel før jeg gikk inn skyene. Men i det jeg krysser den skarpe ryggen som omgir krateret skjer miraklet. Plutselig er himmelen blå, bare med noen små tåkedotter seilende forbi. Skyene er tydeligvis fanget opp på dalsiden av fjellet.
Jeg setter meg ned på et utsiktspunkt for å nyte den nå så tradisjonelle lunsjen, tunfisk og bolle. Krateret er perfekt rundt, ca 600 meter i diameter. Bunnen i krateret, 100 meter under kanten, er helt flat og dekket av åkerlapper. Kratersidene er dramatiske med sine fargerike vulkanske bergarter, og hele tiden sklir små tåkedotter ned langs fjellsidene.
Stien går videre ned i krateret, forbi noen husruiner og opp til den gamle hovedveien på øya som går fra Porto Novo til Ribeira Grande.
Jeg hadde lite lyst til å gå ned igjen og satte meg ned for å vente på en bil. Siden de fleste går nedover er det en del trafikk hit om morgenen, men nå på ettermiddagen er det stille. Ikke mange bor her oppe. Heldigvis, etter en halvtime dukket det opp en aluguer som slapp av et par som skulle opp på Pico da Cruz, den høyeste toppen i området. Siden jeg var eneste passasjer måtte jeg kjøre taxi og fikk forhandlet meg frem til en pris på 200 kroner til Ribeira Grande. En fair pris, det er et godt stykke ned dit. Etter en kort stund plukket vi opp et par til, og prisen ble redusert til 150 kroner.
Aluguerprisene er alltid forhandlingsbare når du kjører taxi. Er det derimot collectivo er prisen fast og rimelig, 20 kroner for samme strekning.
Turen ned til Ribeira Grande var så absolutt verdt prisen. Maken til dramatisk natur har jeg knapt sett. På den ene siden av veien har du Ribeira Grande dalen 1000 meter der nede, på andre siden en like dyp dal med ville, bølgende fjellsider. Veien var delvis hugget inn i fjellsiden. Den skar seg gjennom klipper og enkelte steder var det loddrett ned på begge sider av veien samtidig.
Sjåføren stoppet for fotografering når vi måtte ønske.
Videre fra Ribeira Grande tilbake til Paul var det collectivo for 10 kroner.
Andre turer i Paul dalen.
Parallelt med Paul går den mindre Figural dalen, merket X på kartet. Den byr på en fin liten rundtur, opp dalen og over fjellet tilbake til Paul. Hvis du starter nederst i dalen må du følge en nybygd vei en kilometer oppover før stien overtar. Det er en lettgått steinlagt sti som fører til de få husene som ligger oppover i fjellet. Til å begynne med går den gjennom sukkerrør og bananmarker. Etterhvert som det blir brattere overtar mindre jordstykker på oppbygde hyller. Det dyrkes på de mest utrolige steder. Bitte små jordlapper på bare noen få kvadratmeter.
Nå og da møter du personer som bærer avlingen ned for salg. Kvinnene bærer vanligvis på hodet, mennene på skulderen. Bebyggelsen blir mer fattigslig jo lenger opp du kommer. Noen har esler, men esler trenger mat, og det spiser av den dyrkbare jorda, så de fleste må bære i stedet.
På toppen, ca 400 meter opp, ligger det av alle steder en liten bar hvor du får kjøpt vann og kaffe. Utsikten nedover dalen er flott. Ned igjen er det bratt og du er snart tilbake på veien.
Langs dalbunnen fra Eito
Etter noen dager med klatring kan det være godt å hvile beina. Har du allikevel lyst på en liten tur kan jeg anbefale stien som går fra Eito og oppover, på andre siden av elven. Merket XX på kartet. Den går til husene som ligger i dalsiden, er steinsatt og lett å gå uten mange motbakkene. Øverst blir den til en jordsti gjennom sukkerrør åkre. Sukkerrørene er råvarer til destilleriene som lager grouge, en romvariant som er populær på øyene. Den fins i mange kvaliteter, men den jeg smakte var som dårlig hjemmebrent.
På kartet ser det ut som stien stopper oppe i lia, men den går ned til veien igjen i enden. Godt merket hele veien med hvitt og blått.
Skråningen ned fra Cova de Paul
Jeg syntes det var så vakkert i området rundt krateret at jeg tok en tur til, denne gangen med bil fra Ribeira Grande og opp. Planen var å følge stiene gjennom pinjeskogen som kler toppen, og nord-østover nedover dalen. Dessverre lå skyene tungt over toppen. Det kan være strålende sol nede ved kysten, men tett tåke på toppene. Umulig å spå, men hvis du skal oppover hold deg på lesiden av fjellet.
Jeg valgte derfor å hoppe av litt tidligere, ved Espongeito for å komme unna skyene. I området her går det mange stier på kryss og tvers. Ikke regn med å møte andre turister. En god kart-app er absolutt påkrevd. Noen stier kan være ganske overgrodd og vanskelige å se.
Lettgåtte stier fører deg gjennom åpen pinjeskog og videre gjennom dyrket mark lengre ned. Jeg møtte kun 3 personer som jobbet med innhøsting av tomater på veien.
Selv med kart-app klarte jeg å surre meg bort fordi stien jeg skulle tatt var overgrodd. Jeg fulgte en tydelig sti, men snart forsvant den nedover loddrette fjellsider i en kløft. Stien var smal og uthogd i de bløte fjellsidene. I tillegg er stiene her dekket av sand og grus så du må være særdeles vaktsom for hvert steg. Jeg var så fokusert på å trå riktig at jeg helt glemte å se på kartet.
Når jeg omsider gjorde det oppdaget jeg at jeg hadde fortsatt 200 hundre stupbratte høydemeter foran meg. Jeg likte det ikke, men valgte å snu og krabbe opp igjen.
Riktignok har jeg en Garmin In-Reach med meg som kan sende nødmeldinger over satellitt, men det er ingen grunn til å ta sjanser. Fjellvettreglene gjelder i høyeste grad også her.
Jeg kom meg opp igjen fra kløften og fant stien jeg skulle tatt. Den gikk fredelig gjennom landskapet til Corda hvor jeg raskt fikk skyss tilbake til Ribeira Grande.
Stien er merket med rødt kryss på kartet. Hold deg unna alle områder med grå skravering. Det er opprevet fjell og bratt.
Eito mot Pico da Cruz
Fra Eito går det en annen sti mot Pico da Cruz, som med sine 1585 meter er den høyeste toppen i området. Stien går ned mot elven, krysser denne og forsvinner inn i en trang kløft. Merket XXX på kartet. Ganske raskt begynner det å gå oppover på en fin steinsatt sti gjennom kløften. Etter 200 høydemeter flater stien ut, passerer noen enkle hus og dyrket mark, før den så stiger igjen.
Jeg gav meg etter en stund og returnerte tilbake samme veg, men har du spreke bein kan du fortsette totalt 1400 høydemeter til toppen. Derfra er det veg så du kan kjøre tilbake via Ribeira Grande.
I følge kartet går det an å brekke av ved 900 meter og følge stier ned i Paul dalen igjen. Men det ser ganske bratt og ulendt ut, så jeg vet ikke om det kan anbefales. Jeg ville da isåfall ha fulgt den øverste av de grå stiene på kartet.
Kartene er hentet fra kart-appen Locus Maps med openandromaps. Les mer her: Navigasjon for fotturer
Jeg vil anbefale et papirkart for planlegging. Dette er veldig bra. Her er de viktigste rutene tegnet inn med data om tid, høydemeter etc. Se her www.ab-kartenverlag.com
Se også andre fotturer: Fotturer på Kanariøyene og Middelhavet
