Sommeren 2020 dro vi til Finnskogen for å oppleve skjulte perler og nyte villmarkens ro og de mange turmulighetene. Her deler vi noen inntrykk.
Vi kjører en LandCruiser, men de fleste steder nevnt her er tilgjengelige med normale bobiler.
Finnskogen har sitt navn etter innvandringen fra Finland på 15- 1600 tallet. Da emigrerte mange finner og trakk over mot Sverige, og så Norge, på grunn av mangel på land i Finland. Helt fram til tidlig på 1900 tallet beholdt de sin kultur og var “Finner” og ikke helt som andre nordmenn. Finnene drev et spesielt jordbruk, de brente av underskogen og sådde rug, såkalt svedjebruk. Derav navnet Rug-Finner. Man kan fortsatt finne mange spor etter finnene i form av små fraflyttede plasser inne i skogen, og ikke minst gjennom stedsnavn som Rotberget, Gravberget etc.
I dag er det ingen “finner” igjen, men Finnskogen byr på enormt flotte turopplevelser. Finnskogen er området fra litt nord for Ørje og opp mot Trysil, langs svenskegrensa. Og siden Finnskogen er et av Sør-Norges tynnest befolkede område med lite turister kan man her oppleve fred og ro i villmarken.
Vi kjørte fra Halden i sør til Røros under Corona epidemien når alle skulle feriere i Norge, og da helst i bobil, uten å se mere enn en håndfull andre campere. Samtidig meldte avisene om lange fergekøer både på Vestlandet og i Nordnorge. For å navigere bør du ha et godt topografisk kart. Google maps viser ikke de små veiene. Vi bruker Open Street Map og appen Locus Maps. Les her Fotturer.
Utallige skjulte perler
Finnskogen byr på skogsterreng spettet med store og små vann, og skulle således by på utallige muligheter for å fricampe, slik vi foretrekker. Det er flust med skogsbilveier, men dessverre er de fleste bomveier, så det kan være vanskelig å komme ned til vannene eller inn i skogen hvis man foretrekker det. De enorme skogene tilhørte tidligere Borregaard, men er nå i stor grad overtatt av Statskog. Mange sideveier er sperret med bom, men der hvor Statskog er skogeier synes det som om veiene er mere åpne, slik at man kommer ned til vannene. Noen steder må du betale en beskjeden bomavgift for å kjøre innover, og det er tilrettelagt med toaletter og picnic-bord. Som feks sør ved innsjøen Møkeren.
Trolske fotturer
Liker du å gå fottur er området et eldorado. Det fins masse merkede stier, hytter og koier hvor man kan overnatte. I tillegg til Turistforeningens hytter, har private turlag hytter og gapahuker, og også Statskog har mange hytter. Og det er som nevnt lite folk. Terrenget er småkupert skogsterreng med lettgådde, smale stier. Tydelige, men ikke preget av mye trafikk. Dessverre er det også mange hogstområder, så man må regne med å måtte gå gjennom en del av disse. Tidvis kan hogsten være dominerende og vil kunne ødelegge mye av turen. Som feks Finnskogleden mot Kongsvinger. Jeg gikk denne for noen år siden og ble svært skuffet da den så og si bare gikk gjennom hogstområder, og i tillegg hadde skogsmaskinene kjørt der om sommeren, i stiene, og etterlatt seg hjulspor over en meter dype. Så sjekk gjerne ut på Norgeskart.no hvor det er hugget mye før du planlegger ruten.
Til gjengjeld kan de områder der det ikke er hugget by på trolske turer gjennom gammelskog hvor du rundt en sving plutselig står på tunet av en gammel finne-plass.
Halden – Ørje
Når du kjører fra Halden og nordover følger du Haldenvassdraget med kanaler og sluser. Rett nord for Halden er det mange muligheter for å svinge av veien og overnatte. Vi campet første natt ved Stora Le, en stor innsjø hvor mesteparten er i Sverige, men en arm stikker inn i Norge. Hvis du tar av ved Vestre Otteid og følger grusveien over til Otteid så kommer du ned til en marina hvor det er et stort friområde hvor du kan campe gratis rett ved sjøen. Det er til og med toaletter. På en odde ut i sjøen ligger Engebret Soot’s hus. Soot er en berømt kanalbygger, og lenger nord, ved Ørje, vil du støte på Soot’s kanal. Det gikk også en liten kanal fra Otteid over til Haldenvassdraget. Spor av denne ses tydelig sør for campingen. Tømmer ble dratt opp via en kjerrat fra Stora Le, fløtet videre gjennom kanalen og ned i Halden vassdraget.
Ørje – Røros
Nord for Ørje kommer du etter hvert inn i Finnskogen. Etter Skotterud blir det færre tettsteder og skogen overtar. Ser du etter campingplass så er Dragonmoen stengt for drop in, men følger du grusveien forbi campingen på østsiden av Møkeren sørover igjen (bomveg, 30kr) så kommer du til flere flotte steder å campe. Dette er Statskog sin skog, og de har tilrettelagt med bord og utedasser helt sør ved sjøen. Og viktigst, ekstremt bra steder kloss inntil vannet. Se kart.
Herfra kan du også gå Finnskogrunden, en 50 km lang rundtur rundt Møkeren med overnattingsmuligheter underveis. Eller deler av den. Vi campet først ved minikraftverket hvor det er mange spor etter tidligere industri, blant annet var det sag her allerede i 1703.
Svullrya i hjertet av Finnskogen
Neste overnatting var på Skasenden campingplass rett ved Svullrya. Eneste grunnen for dette var at vi hadde behov for en dusj. Kan du unngå det, så sats heller på fricamping. Campingplassen var ikke spesielt sjarmerende, der vi lå ute i en myr presset inn mellom en haug med hytter og campingvogner. Men dusjen var varm og god. Svullrya er i hjertet av Finnskogen og har et lite museum med gamle bygninger og informasjon om Finnskogen. Det anbefales et besøk, og vi lot oss i hvert fall sjarmere av den engasjerte og kunnskapsrike museumsguiden. Svullrya er også utgangspunkt for fotturer gjennom gammalskog.
Nordover fra Svullrya er det mere skog, veldig mye skog. Og færre sjøer. Etter Gravberget blir det vanskeligere å finne camping ved vann, men det er flust av muligheter i skogen. Kjører du via Gravberget så stikk innom Gravberget kirke. Det er en helt unik kirke midt inne i skauen. Den står faktisk på en liste over verdens 10 mest unike kirkebygg. Bygget i 1954, tar opp stavkirke stilen, tegnet av Magnus Poulsson, arkitekten for Rådhuset i Oslo. Innvendig er den rikt dekorert.
Ikke bare, bare å finne campingsted
Etter Gravberget slet vi med å finne overnattingssted. Vi prøvde flere avstikkere ved de få sjøene, men de endte opp i ingenting. Til slutt gav vi opp sjøene og rent tilfeldig fant vi et sted på Risberget rett ved veien. En nedlagt plass som var rene idyllen. Her kokte vi så vår suppe, Tomatsuppe a la Risberget.
Senere har vi funnet et utmerket sted å campe ved Halsjøen, ved øya Kompassen. Ta av ved Salongen, litt sør for Gravberget.
Deretter gikk turen forbi Trysil og oppover Engerdal til Femundsenden. Her ligger en campingplass vi tenkte å sjekke ut. Forventningene var lave etter campingplassen på Finnskogen, og ifølge Camp4night-appen var det mange fricamp-plasser oppover langs østsiden av Femunden.
Men antagelsene ble gjort til skamme. Dette er muligens en av de fineste campingplasser vi har besøkt. Vi kom tidlig frem og fant en plass nede ved sjøen. Like fin som en fricamp-plass i det øvre sjiktet. Det var ganske kaldt og ustabilt bygevær, så vi oppholdt oss en del innendørs i den flotte tømrede peisestua hvor de serverte de lekreste retter. Men vi kokte selv, den berømte Curri-Scampi fra Femunden
Rundt Femunden er det masse turmuligheter. Femunden ligger 660 meter over havet i typisk lavere fjellterreng og vegetasjon. Du har Femundsmarka nasjonalpark øst for sjøen, eller du kan gå sørover fra campen i et spesielt morenelandskap kledd med eventyrlige mengder reinlav og spredte furuer. Her er det et mylder av stier, og du kan gå i timer og dager.
Flere bilturer i Norge:
Kristiansund og Smøla
Road trip Sør-Norge og Vestlandet
