Georgia – Det Grønne Landet

Georgisk natur kan vanskelig beskrives, den må oppleves. Høye snedekte fjell, dype raviner og alt er knall grønt. Når man kommer opp på toppene er det gresskledde sletter som i Karpatene, bare å ta av fra veien og finne et sted å campe. Det er fritt frem for å campe hvor man vil, akkurat som i Norge.

Ruten vi planla. Dartlo ble utelatt p.gr av regn og fare for jordskred.

Veikvaliteten varier mellom middels, dårlig og ekstremt dårlig. Vi er veldig glad for at vi har en bil med god bakkeklaring og firehjulsdrift. Men vi treffer stadig på alminnelige personbiler, sågar trailere på steder som ikke kan karakteriseres som vei. Å treffe på en trailer på en smal grusvei med stup på siden kan forøvrig gi et lite adrelaninrush. Ennå er vi bare i Lille Kaukasus.

Andre dag i Georgia drar vi til Vardzia, et grotte-kloster i en naturskjønn dal. Vi overnatter i det grønne, klatrer i grottene, stanger i taket og kjører videre. Opprinnelig hadde vi tenkt oss opp i Kaukasus først, men det er meldt en god del regn så vi reverserer ruten og drar mot Armenia. Det er midt i juni og kjølig i fjellet. I lavlandet blir det fort 40 grader i juli-august, så det er lurt å dra hit først.

Tbilisi

Tbilisi har en helt annen atmosfære enn Yerevan. Ikke bare fordi den har en spennende gamleby, men også fordi den virker mere avslappet. En flott by å bare rusle rundt i. Trafikken her er også ganske agressiv, men ikke så ille som Yerevan.

I både Georgia og Armenia er det en veldig offensiv kjørestil med biler som skifter fil ustanselig. Stadig kommer det biler som presser seg inn foran deg, både fra høyre og venstre, uten blinklys. Kjørestilen minner om Nordafrika, om ikke så ekstremt som det er der. Jeg har en mer defensiv, norsk kjørestil og det ser ut til å irritere. Luker i trafikken må bare lukkes. Umiddelbart! Merkelig nok har vi ikke sett mange bulkinger.

Gjestfrie og stolte kaukasiere

Da Elin bodde i Moskva for tredve år siden, hadde hun mye kontakt med en armensk familie. Derfor er det ekstra stas å endelig komme til Kaukasus. Vi opplever at noen ungdommer snakker litt engelsk, mens de voksne i liten grad kan engelsk eller tysk. De aller fleste snakker russisk, så da er vi godt hjulpne i de fleste situsajoner. Elins ordforråd er riktignok ikke aller best når det kommer til teknisk terminilogi, f.eks på bilverksted når vi skal skifte viftereim og reparere aircondiotion-anlegget i bilen, men det går fint med glimt i øyet og å peke, gestikulere og forklare.

Eldorado for mat- og vinelskere

Folk vi møter forteller at det vanskelig å leve her etter oppløsningen av Sovjetunionen. Lønningene er så som så, prisene høyere og arbeidsledigheten har økt. Over alt møtes vi av hyggelige, hjelpsomme og gjestsfrie mennesker, som er stolte over lokale matspesialiteter og vin. Maten er utsøkt, og vinen likeså, og vi koser oss med begge deler. De har blant annet utrolig mange gode oster og et rikt utvalg av grønnsaker. En ostelignende kaloribombe av en pizza, Katchapuri, er en av spesialitetene som serveres overalt. Når vi fricamper bunkrer vi opp for noen dager og lager maten selv. Bak i bilen har vi 20-liters vanntank med elektrisk kran, og så fyller vi bare på med vann under veis. Vi koker på en gammel primus og Otto har designet og bygd kjøkkenløsning som funker greit. Kjøleskapet med kompressor vi kjøpte i Warzawa er vi veldig fornøyd med. Det er alltid artig å se hvilke smarte løsninger andre har i bilene sine, og vi deler villig nyttige tips med hverandre.

Livlige Tblisi

Vi gjorde et stopp noen dager i Tblisi, og tok inn på et fint lite hotell for NOK 300 pr natt. God wifi, aircondition, sentral beliggenhet, restaurant og trygg parkering er det viktigste for oss når vi skal ha hotell. Tblisi er en utrolig sjarmerende by å rusle rundt i, og turen med taubane opp til fjellet med panoramautsikt fra takterrasse anbefales. Vi fikk også med oss lokal folkedans på en restaurant i gamlebyen, og ble imponert over dansernes fabelaktige, svevende fotarbeid. Dessverre var orkesteret litt for ivrige og spilte nonstop russiske slagere på høyt volum, så det ikke gikk an å snakke. Men mye valuta for pengene var det. Gamlebyen er veldig hyggelig å besøke, og har et vell av restauranter og kafeer. Vi ble fasinert av å følge med på folkelivet. Her er det mange velstående russiske kvinnelige turister som har ansiktet fullt av botox, og som bare knatter på mobiltelefonene og knapt løfter blikket. De russissiske turistene er høylytte. Kinesiske og japanske turister går på rekke og rad bak guide med flagg, og stopper overalt og tar frem selfiestenge sine.

[whohit]green_georgia_NB[/whohit]

Prisnivå

Georgiske priser ligger på ca det halve av norske. Ukrainske ned mot en fjerdedel, Armenia er noe rimeligere enn Georgia.

Ferge over Svartehavet          Kaukasus      Armenia       Tjernobyl