Vi tok en rundtur i England og Skottland i Mai 2023. Turen gikk fra fergeanløp i Harwich til Oxford, deretter en stopp i Lake District, så til Glencoe i Skottland. Så ferge til South Uist på ytre Hebridene, ferge videre til Harris & Lewis, så ferge tilbake til Skye og fastlandet og så via Lindisfarne til Newcastle og ferge tilbake til kontinentet.
Her kan du lese om Skottland og Skye: skottland-en-biltur og om Oxford: oxford-england
Hebridene
Hebridnene er kjent for sine fantastiske strender med kritthvit sand, farget av finknuste skjell. Men man reiser ikke hit for å ligge på stranden. Været er mildt sagt skiftende. Som ble vårt ordtak underveis; “Det regner jammenmeg mye til å være en solskinnsdag”. Eller like gjerne det motsatte.
Så ta værmeldingene med en stor klype salt.
South Uist
South Uist, den sørligst av de store øyene, er ekstremt flat mot vest, men reiser seg med fjell mot øst. Veien er smal, bare med plass til en bil, men med mange møteplasser. De som kjører her er erfarne og alle viker i god tid ved møtende trafikk.
Det fins knapt trær eller busker, bare et endeløst torvlandskap. Vi hadde forventet det mer øde, men små gårder og spredt bebyggelse ligger langs veien.
Det er mange friområder med stikkveier ned mot sjøen og de enorme sandstrendene som skjuler seg bak gresskledde knauser, og du må gjerne campe her. Vi fant det perfekte sted, men måtte dessverre avgårde med ferge senere på dagen.
Lewis og Harris
Overgangen fra Uist til Harris er slående. På Harris blir vi møtt av dramatiske, blankskurte fjell som veien slynger seg mellom. For det meste er det tofelts veg så kjøringen er mindre konsentrasjonskrevende. Lewis og Harris er egentlig en øy med Harris som den sørligste delen.
The Golden road tar av rett etter fergen fra Uist. Det er en ekstremt smal vei som snirkler seg mellom fjellknauser helt nede ved sjøen. Sauer overalt, og spredt bebyggelse som ligger pittoresk til mellom knausene. Vi overnatter på en knøttliten campingplass i et forrykende vær. Det blåser bikkjer og katter og regnet trommer mot bilen. Plassen var full, men vi fikk tildelt en reserveplass som vi først måtte rydde for sauemøkk. Ingen drar som sagt til Hebridene på grunn av været.
Når du kommer til Lewis lenger nord flater øya seg ut og dekkes av tilsynelatende uendelige områder med myr og torv, alle med spor av torvuttak. Mangelen på trevirke gjorde torv til det viktigste brenselet.
Svarthus
Lewis har de viktigste severdighetene på Hebridene. Gearrannan Blackhouses er eneste bevarte landsby med de tradisjonelle svarthusene. Lange, lave steinbygninger med stråtak hvor dyrene holdt til i den ene enden, menneskene i den andre. Husene hadde ikke skorstein så røyken gikk gjennom taket, på samme vis som i skandinaviske røykstuer. Dette førte til soting innvendig og derav navnet.
Det siste av huset i landsbyen ble fraflyttet så sent som på 1970 tallet. Huset er innredet som det var da det ble forlatt. Med unntak av de langstrakte rommene og det sterkt hellende gulvet er det som et vanlig 60-talls hus på landet. I et annet hus demonstrerer en mann veving av tweed som øyene er kjent for. Flere av husene leies ut til overnatting.
I museet kan du lese om øyenes historie. Mest inntrykk gjorde historien om hvordan noen landeiere, gjerne bosatt i London, kjøpte opp store områder av øyene og fordrev de som bodde der for å maksimere profitten fra landbruket. Bøndene ble oppfordret til å emigrere, og mange dro til Amerika. Dette ble forsterket av «The Great Potato Famine» hvor potetavlingene feilet mange år på rad på 1840 tallet. Det samme skjedde i Irland og førte til massiv sult.
Svarthusene er særlig blitt kjent gjennom Lewis-trilogien til Peter May.
Vikinger
Vikingene fikk en enorm innflytelse på språk og kultur når de ankom øyene, og Skottland forøvrig på 8-900 tallet. Skotsk har i enda større grad enn engelsk tatt opp i seg norrøne ord, og som norsk støter du stadig på gjenkjennelige ord og stedsnavn. Det finnes også mange ruiner og andre arkeologiske funn etter vikingene, blant annet verdens mest kjente sjakkbrett som ble laget i Trondheim.
Se: Lewis_chessmen
Calanais Standing Stones
Calanais Standing Stones er et arrangement av stående steiner plassert i et korsformet mønster med en sentral steinsirkel. De er fra bronsealderen og eldre enn det mere kjente Stonehenge. Steinene er store, den høyeste nær 5 meter. De må være godt fundamentert siden de ikke har blåst ned forlengst. Vi måtte virkelig kjempe oss frem i den sterke vinden fra Atlanteren. Har du sett serien Outlanders vil du kjenne de igjen.
Tips
Hvorfor dra
Skottland byr på storslått natur. Ikke ulik Nord Norge, men grønnere. Skottene er lett å komme i kontakt med, både når du camper og på puben. Hebridene er en spesiell opplevelse med værhard natur og mye historie. Liker du å gå tur er det et vell av turstier.
Ferger
Fergene til og fra Hebridene, og mellom øyene betjenes av https://www.calmac.co.uk. Vær tidlig ute med bestilling, det blir fort fullt!
Camping
Fricamping er ikke tillatt i England, men lovlig i Skottland. Campingpriser i Mai 2023 varierte mellom 20 – 50 Pund. Selv utenom sesongen var det ofte fullt, så bestill plass senest dagen før.
