Kimberley nord i Western Australia er et av de mest naturskjønne områdene i landet. Gjennom Kimberley går Gibb River Road, en legendarisk utfordring for overlandere.
Vi har leid en Land Cruiser Prado med taktelt, og etter en rundtur i Kakadu nasjonalpark satte vi kursen mot El Questro Station helt i starten av Gibb. Les her om billeie: Outback Australia – billeie og praktiske tips. ,
og her om Kakadu: Overlanding Australia – Northern Territories – Kakadu.
En drøm å kjøre Victoria Highway
Fra Kakadu fulgte vi Victoria Highway, via Katherin og Kununurra, som er en drøm å kjøre. Bred og rett, bare med en slakk kurve av og til. Nesten ikke trafikk og fartsgrense på 130. Bare å slå på cruisecontroll og suse av gårde. Eneste som krevde litt oppmerksomhet var når du møtte, eller tok igjen et av de enorme road train’ene. Dette er 35 meter lange vogntog med opptil 4 tilhengere.
Landskapet er bushkledd, flatt og ganske kjedelig. Av og til dukker det opp noen lave fjellknauser som et behagelig avbrekk. Det plager oss at vi har reist halve jorda rundt og enda ikke sett en eneste kenguru. Bortsett fra et par døde wallabies, den lille kenguruen, liggende i veikanten. Riktignok er det en del kveg å se, men det er litt mindre eksotisk. Kveget hører til de enorme gårdsbrukene vi kjører forbi. Stations som de heter her. Det er milevis mellom hver station.
Strenge alkoholrestriksjoner
Det er 70 mil fra Kakadu til El Questro, så vi tar en overnatting i Timber Creek, et av de såkalte road housene som dukker opp av og til. Foruten disse er det ikke et hus å se. Her er det motell, camping og bar/restaurant. I baren sitter det solbrente karer med vidbremmede hatter og en kald øl. Her får du også kjøpt vin og øl du kan ta med deg, så vi ville benytte sjansen til å bunkre opp før den virkelige ødemarken. Interessant nok måtte vi legitimere oss og personalia ble behørig notert ned. Det er kvoter, og akkurat her fikk vi kun kjøpe 1 flasker vin i døgnet pr. person. Det holder forsåvidt bra for et døgn, men når du skal være over en uke i ødemarken er det litt tynt. Løsningen kunne være å handle mer neste morgen. Men dengang ei. Salget starter først klokken to. Den unge bartendenderen er engelsk gjestearbeider og har vært her tre måneder. Mange ungdommer opplever Australia på denne måten ved å reise og jobbe. Han forteller at alkoholkvotene er håpløse å holde styr på, for de varierer fra sted til sted. Det gjør også åpningstidene, og det er langt mellom tettstedene. Vi ble reddet av at vi var litt trege neste dag og ankom Kununurra, siste tettsted i området, rett før klokken 12 når bottleshop’ene åpnet her i byen. Så vi fikk dagens kvote her, som var tre flasker vin pr. person.
El Questro Station
El Questro Station er som navnet antyder opprinnelig en kvegfarm, men fremstår idag mer som en stor turistmaskin. Den enorme eiendommen drives som en privat nasjonalpark og har en rekke tilbud til gjennomreisende på Gibb River Road. Du kan ri på hest, følge en av 4×4 løypene i området, eller gå en av de mange turene i merkede løyper. De mest populære fotturene er som i Kakadu, inn i de mange kløftene. Der inne er det fuktig, og du møter en tett urskog av trær og palmer, som i tillegg til å være ekstremt vakkert også gir en svalende skygge.
Indiana Jones-stemning
Vi gikk først Amalia Gorge som begynte enkelt ved at vi fulgte det uttørkede elveleiet. Men snart gikk turen over til klatring, delvis ved hjelp av utlagte kjettinger hvor vi smøg oss frem høyt over bassenger med stillestående vann. Langs elveleiet vokste slanke palmer med kaklende fugler som skapte den perfekte Indiana Jones stemningen.
Dagen etter gikk til Emma Gorge som var langt mer tilgjengelig. Litt småklyving over større og mindre steiner var det, men ingen stor utfordring. Øverst i kløften ventet et stort basseng med iskaldt vann og en kort svømmetur.
Har du lyst på en dukkert i 30 graders vann er Zebedee hot springs kun en kort tur fra veien. De varme kildene er et eksotisk badekar hvor du svømmer blant palmer som vokser midt i bassenget.
Sosiale naboer
På den enorme campingen med plass til flere hundre biler begynte det å bli glissent så sent i sesongen. Men australierne er lett å komme i kontakt med og vi sosialiserte med naboene.
Vi var litt bekymret for veien inn til Bungle Bungles, vårt neste mål. Googling gav mange treff som beskrev veien som «bad», men hva betyr det? En leiebil er ikke forsikret mot skader på understellet, og vading er ikke tillatt, så du må være forsiktig. Men så viser det seg at naboen akkurat har vært der og kan berolige oss. Ikke spesielt vanskelig vei, og kun noen grunne elvekrysninger.
Hjelpsomme naboer
Idet vi skal dra fra El Questro om morgenen oppdager vi plutselig at kjøleboksen ikke lenger virker. Temmelig kjedelig når gradestokken viser midt på 30 tallet. Det viser seg at kabelen til kjøleboksen har blitt dratt ned i glideskinnene til skuffen under, og har kortsluttet. Dette er jo egentlig lett å fikse, men vi har ikke så mye som en taperull, langt mindre noe verktøy. Campen har et verksted og vi sjekker der for hjelp. Men dette er en søndag og den ene fyren vi treffer der er totalt uinteressert i å hjelpe.
Så vi må satse på hjelp andre steder, og er så heldige å møte Jason, som er elektriker, og hjelpsomheten selv. Han skjøter kabelen på profesjonelt vis, og kona finner til og med en reservesikring. Jason, kona og sønnen på 8 år har vært ute å reist i 1,5 år og planlegger fortsatt 1 år på veien. De forteller at de har møtt utrolig masse hyggelige folk underveis, og vi er skjønt enige om at å reise og møte folk på denne måten er det beste sosiale limet som finnes i en stadig mer urolig verden. Overraskende mange reiser rundt i årevis i dette enorme landet, som jo faktisk er et kontinent. Og det er ikke bare pensjonister, men også familier med små barn og unge voksne som tar avbrekk fra studier og jobb.
Gibb River Road
Med en leietid på 3 uker var det urealistisk å kjøre hele Gibb. Dessuten var det begrensning i leiekontrakten på vading av elver, og rett etter El Questro kommer den beryktede Pentecost River-krysningen med 70 cm vanndyp i en elv full av krokodiller. Så vi bestemte at El Questro ville bli det eneste vi fikk med oss. Men det er til gjengjeld ett av høydepunktene.
Den 100 mil lange Gibb er en grusveg uten broer med mange krevende elvekrysninger. Den er kun åpen om vinteren, dvs. i den tørre årstiden. Veien har mye tung trafikk, de såkalte road trains som kan være 35 meter lange, og blir derfor veldig humpete med kraftig korrugering, som å kjøre på bølgeblikk. Men av og til rettes den av med veiskraper, og er da en fornøyelse å kjøre. Fartsgrensen er noe urealistisk 110 km/h.
Langs veien er det en mengde avstikkere du kan ta til grønne kløfter perfekt for en tur på bena, og med kjølige kulper du kan svømme i. Forøvrig er alle elver i området fulle av digre krokodiller og uegnet for bading.
Mot Bungle Bungles
Kimberly har flere attraksjoner enn Gibb River Road, nemlig Bungle Bungles som helt klart måler seg med, og kanskje forbigår Ayers Rock i naturopplevelse. Vi satte kurs sørover Great Northern Highway. Les mere her: Bungle Bungles – Purnululu
Les mer om Kimberlay og Gibb River Road: the-ultimate-guide-to-the-kimberley
