Nok en gang flykter vi fra snø og frost og drar til vår favorittøy, La Gomera. Denne gangen, i Januar 2022 velger vi den lettvinte måten, med Ving som turoperatør og fullpensjon på hotellet Jardin Tecina som ligger ved Playa de Santiago, på sørsiden av øya. Som bonus er dette et område jeg ikke har vært i tidligere. Se La Gomera fotturer for området rundt Valle Gran Ray, og La Gomera fotturer – Vallehermoso om andre deler av øya.
Jardin Tecina er det eneste større turisthotellet på øya, men det ruver heldigvis ikke i terrenget. Det består av en rekke små toetasjes bygninger som ligger på en klippe med utsikt over havet. Det går heis ned til stranden så en slipper å svette i trappene opp igjen til hotellet.
Vil man komme til La Gomera på en lettvint måte er dette et bra alternativ. Du flyr til Tenerife, blir busset ned til Fred. Olsens fast ferry og overlatt til deg selv her, med en fergebillett i hånden. Men du blir hentet med buss når du kommer til San Sebastian på La Gomera.
Bor du her kan det lønne seg med pensjon, altså frokost og middag. Alternativet for å få seg en middag er å ta heisen ned til stranden og gå 10 minutter til tettstedet, eller ta drosje. Både frokost og middagsbuffet er overdådig. Om du ønsker er det sjampanje til frokost. Ganske mange mennesker, men betjeningen er uhyre effektiv og hjelpsom. Velger du å dra ned til Santiago er det 4 restauranter å velge mellom, men de mest populære blir fort fulle. Mange bor nede i Santiago hvor det er en sandstrand og apartementos å leie.
Hotellet har golfbane, tennisbaner og mange aktivitetstilbud, men vi foretrekker å gå fottur. Av Kanariøyene er La Gomera den øya som har det beste tilbudet i så måte. Før veiene kom til øya sent i det 1900 århundre var føttene og esler den eneste muligheten for å komme seg rundt. Og øya er veldig bratt. Lange daler skjærer seg inn med steile klippevegger. På grunn av nedbøren på toppen av øya er det også veldig fruktbart, men i dag er turisme viktigste inntekt.
Tidligere var fiske viktig, og det gamle norske rederiet Fred. Olsen, som også eier hotellet, begynte tidlig med fiskeindustri her.
Et suverent stisystem
Stier går på kryss og tvers. Disse er vel vedlikeholdt og avslører det fantastiske arbeidet som er lagt ned. Hundretusenvis av timer må gått ned til å bygge opp høye murer og å hugge stien inn i fjellveggen. I de bratteste partiene er det bygget opp trapper, og lange partier er steinlagt. Det gjør det veldig lett å gå, og du kommer deg lett rundt i det fantastisk vakre landskapet. Men La Gomera er ikke det rette valget om du har høydeskrekk. De fleste stiene er tildels veldig luftige, men allikevel trygge. Men pass på været. Det kan skifte fort i høyden, med sterk vind og regn. Da kan det bli skummelt om du er høyt oppe i fjellsiden.
For turer i nærheten av Playa De Santiago les mer her:
Fottur opp Barranco Santiago
La Gomera – Rundtur ved Mirador Degollada de Peraza
Parque Nacional de Garajonay
Denne nasjonalparken er det mest unike ved La Gomera. Det er restene etter en flere millioner år gammel urskog som en gang dekket hele middelhavsområdet. Skogen består for det meste av laurbærtrær som tar opp fuktighet direkte fra skydekket som ofte dekker de høyere delene av øya. Det er relativt kjølig her, og ofte lett duskregn, så ta med jakke. Les mer om turen og parken her La Gomera fotturer
Tur fra Targa
Ut fra Santiago har du to turmuligheter, begge en del av GR 131 som går rundt øya. Vi valgte å starte litt forsiktig og tok en drosje opp til Targa på 750 moh, for så å gå ned til hotellet. Dette er en veldig lettgått sti, stort sett bare nedover. Første del av stien er meget vakker, men så går den ut i en gammel kjerrevei som sikksakker seg nedover gjennom et karrig landskap av gamle, forlatte jordbruksområder. Flott utsikt både oppover mot fjellene, og nedover mot havet. Men ganske kjedelig. Og kjerreveien var utvasket og besto av veldig skarp grus som gjorde føttene ganske så såre etter hvert.
Det flotteste landskapet finner du hvis du tar buss eller taxi enda høyere opp, til Imada på ca 900 meter, og går derfra. Da går det mere opp og ned med dramatisk landskap. Her er det flere muligheter for rundturer, og lett å få taxi eller buss fra Alajeró eller Targa, så slipper du den endeløse veien ned igjen.
Mot San Sebastian
Den andre delen av GR131 går i retning San Sebastian. Dag to var det varslet regn og da er det ikke lurt å dra opp i høyden. Det kan bli ganske glatt, og fallhøyden er stor mange steder. Så i stedet gikk jeg fra hotellet og oppover. Eller oppover og nedover siden den første del av stien krysser flere dalsøkk.
Disse dalsøkkene ender ved havet og her var det mange bobiler som fricampet. De fleste jeg så var, ikke overraskende, fra Tyskland.
Etter hvert begynte det å skye over og jeg kjente regndrypp, så i stedet for å klatre videre opp i høyden så fulgte jeg en liten sti i et av dalsøkkene ned mot havet, ned mot Playa De Chinguarime. I følge kart-appen min, les her: Kart og apper for fottur, så går det en sti langs klippene ut mot havet tilbake retning hotellet.
Nede på stranda og i huler i klippeveggen hadde en rekke hippier slått leir. Jeg vet ikke om de kaller seg hippier lenger, men det var ungdommer som levde et sorgløst (?) liv i sine mer eller mindre improviserte presenningstelt og huler.
Tilbake ved hotellet forsvant både skyer og regndrypp så yr.no bommet litt her. Og en påminnelse om at været kan skifte raskt her på øya, og sikkert vanskelig å melde.
Er du sprek kan du følge GR131 helt til San Sebastian og ta bussen tilbake. Det er nesten 20 km, og mange høydemetere og overvinne.
Buss og Taxi
Bussene på La Gomera heter Guaguas. Du kan ta buss i to retninger fra Playa Santiago. Linea 3 går fra Imada ovenfor Alajeró til San Sebastian og stopper rett utenfor hotellet, og har ganske mange avganger hver dag. Med denne kan du nå området Alajeró hvor det er mange stier, eller toppen av øya i retning San Sebastian.
I tillegg har du to flybusser. En går til San Sebastian og den andre går til Valle Gran Rey. Men for å ta bussen til Gran Rey må du ta taxi eller linje 3 til flyplassen først. Flybussene går bare to ganger om dagen, om morgenen ved 10 tiden og tilbake ved 4 tiden. Avgangstidene endrer seg ganske ofte, avhengig av flyrutene, så sjekk tider på https://www.guaguagomera.com/publico/contenido/lineas, linje 6 og 7.
Med litt planlegging går det fint å ta buss til noen av de fineste områdene på øya, gå tur, og ta ettermiddags bussen tilbake.
Tsidene er bare oppgitt fra avgangsstedet, men kjøretidene er sånn ca:
Flyplassen – hotell 10 min
Playa Santiago/hotell – Mirador Degollada de Peraza 20 min
Playa Santiago/hotell – San Sebastian 40 min
Imada – hotell 35 min
Alternativet er taxi, som ikke er veldig dyrt. Vi betalte 18 Euro til Targa. Til feks El Cedro og nasjonalparken, som du kan lese om her: La Gomera fotturer, koster det ca 30 Euro.
Leiebil er selvfølgelig også mulig. Men prisene varierer veldig med etterspørselen. Når jeg var her i Juni 2021 betalte jeg kun 120 Euro for en uke, nå skulle de ha 600 Euro. Men i Juni var det veldig få turister på grunn av Covid.
Skiftende skydekke
En av dagene måtte jeg et ærend til San Sebastian og tok flybussen kl 10:30 fra hotellet. Jeg fikk raskt ordnet det jeg skulle, og tok Linea 3 tilbake kl 12:00. Planen var så å hoppe av ved Mirador Degollada de Peraza hvor GM-3 til Playa de Santiago skiller lag med GM-2 til Gran Ray. Der er det en fin liten rundtur på ca 3 timer, akkurat passe for å nå neste buss til Santiago. Det hadde vært litt drivende skyer der når jeg kjørte mot San Sebastian, men i når jeg kom tilbake var det blitt tett tåke med fint liten sikt og kraftig vind. Utsikten herfra er formidabel når det er klart, så dette var kjedelig. Så jeg ble sittende på bussen og gikk i stedet av på Las Toscas, et stykke lenger ned.
Her skinte solen, men det blåste en del. Herfra går det en sti opp mot toppen av øya. Den deler seg i flere stier så mulighetene er mange.
Det var en veldig fin sti, stensatt, ikke veldig bratt og lett å gå. Den snodde seg gjennom fjellandskapet, gjennom dyrkede områder, og etter hvert var det bare fjell og buskas. Svært vakkert, med utsikt over en dyp dal på den ene siden. Solen skinte, men etter hvert blåste det dessverre bikkjer og katter, og etter en snau times tid også små ponnier. Så jeg bestemte meg for å snu.
Beklageligvis var det nå to og en halv time til neste buss så jeg valgte å gå en smal grusveg i retning den lille landsbyen Benchijigua. Dette er en av de eldste bosetningene på øya og ligger spektakulært til under den majestetiske klippen Roque de Agando. Veien gikk langs dalen på kanten av et stup. Vinden fikk god fart nedover dalen, og etter hvert blåste det også bryggerigamper, og selv om vegen var ganske bred valgte jeg av sikkerhetsmessige grunner å snu.
Lærdommen av dette er: Vær forsiktig. Været kan skifte brått, og kraftig vind eller regn kan gjøre turen farlig. Det er ofte langt ned til bunnen…
Når jeg gikk langs veien kunne jeg se en sti som snodde seg oppover på andre siden av dalen. Den må være spektakulær å gå. Får jeg tid skal jeg prøve den. Den starter ved Pastrana som lett kan nås med taxi fra Playa Santiago. Stien går til Benchijigua og videre til Roque de Agando og hovedveien GM-2. Det går også en sti nede i dalen.
Les om denne turen her: La Gomera – Barranco Santiago
Tilbake på bussholdeplassen satt jeg og ventet. 2 timer til bussen skulle komme. Etter 5 minutter kom en bil og jeg prøvde å haike. Intet hell. Jeg har haiket her før, og det er mulig å få haik, men ikke med turister i leiebiler. 10 minutter til gikk og en ny bil kom. O lykke, en ledig taxi!
Nede i Santiago skinte solen og det var bare en lett bris. Så det er ikke mulig å bedømme været på toppen av øya utfra været nede ved kysten.
Flere artikler om La Gomera: la-gomera-no
