Mendoza by er hovedstaden i provinsen Mendoza som ligger vest for Buenos Aires, helt opp mot Andesfjellene og med Chile videre i vest. Regionen er Argentinas viktigste vinprodusent, og det kryr av vingårder, eller bodegaer som de heter. Her ligger også jordens høyeste fjell utenfor Himalaya, Aconcagua på snaue 7000 meter.
Mendoza by
Bysentrum er behagelig stort, byen har ca 120.000 innbyggerer, og det er gåavstand til det meste. Det kan bli varmt i januar-februar med temperaturer godt over 30 grader, men byen har heldigvis ualminnelig mange parker som er skyggefulle oaser.
I utkanten av byen ligger den kjempestore Parque General San Martín hvor du kan gå lange turer. Mer sentralt finner du Plaza Independencia, som er en stor park og et populært sted for byens befolkning som særlig om kvelden samler seg her. Det er boder som selger smykker og lignende, og hver kveld har de et fontene-lysshow hvor vannet spruter ut av et utall dyser i takt med musikken. Det hele blir opplyst av farget lys som også følger musikken. Ganske så spektakulært.
Plaza Independencia inneholder også et lite museum for samtidskunst som kan være av interesse, om ikke annet så for et kjølig avbrekk. Ellers er ikke byen noen stor museumsby. Vi prøvde å besøke to historiske museer, men begge var stengt, selv om Google påsto de var åpne. Muligens sommerstengte?
Spise ute
Skal du spise eller shoppe er Arístides Villanueva en populær gate. Også i Gral. Espejo vestover fra Plaza Independencia er det mange restauranter og utesteder. Felles for disse stedene er ganske høye priser. I løpet av 2024 doblet matvareprisene seg i Argentina, og det merkes. Ønsker du litt rimeligere mat kan NANI Bodegón på hjørnet Av Chile og Gral. Espejo anbefales. Og grillstedet El Mejor Patio De Comidas på hjørnet av Chile og Av. Las Heras. I gågaten Sarmiento, som går ut fra Plaza Independencia er det også rimelige steder, og kanskje viktigere, ikke støy fra biltrafikk om du vil sitte ute.
Veksle penger
I enden av Sarmiento, ved McDonalds restauranten i Av. San Martin, finner du det eneste stedet i byen som veksler penger så langt vi kunne finne ut. Og vi sjekket mange steder.
Aconcagua
Aconcagua inngår som ett av de 7 store fjellene, det høyeste på hvert kontinent. Hvert år prøver over 3.000 personer å bestige fjellet. Selv om det er relativt enkelt å komme seg til topps uten teknisk klatring, så er været en utfordring. Det kan endre seg ekstremt raskt, og forårsaker hvert år dødsfall.
Men du trenger ikke klatre til topps for å oppleve Aconcagua. Du kan gå kortere eller lengre turer innover mot det majestetiske, snødekte fjellet som har en av verdens høyeste vertikale vegger og er et imponerende syn. Fra Mendoza by er det 20 mil til Aconcagua. Du kan leie bil og kjøre selv, eller melde deg på en organisert tur.
Fra Mendoza til Aconcagua
Vi valgte å leie bil og ta turen på egenhånd. Totalt blir nok det dyrere enn en organisert tur, men det er noe med friheten til å gå i den farten du vil, og stoppe når du vil, både når du kjører og går. Kjøreturen fra Mendoza er en opplevelse i seg selv. Veien snor seg mellom fargerike fjell, langs Rio Mendoza som har gravd seg ned i en canyon med en imponerende vegg av sand og grus. Hele tiden følger du den Trans-Andinske jernbanen som går fra Mendoza til Los Andes i Chile. Den smalsporede jernbanen ble åpnet i 1910 og lagt ned i 1984. Byggingen gjennom høyfjellet var en ingeniørmessig bragd. I de bratteste partiene benyttet den seg av tannhjulsdrift. Fortsatt ligger skinnene der og broene er på plass, og det snakkes om å gjenåpne den for turismen.
Fremme ved Horcones ved inngangen til parken får vi skaffet oss adgangskort og legger i vei innover. Stien er til å begynne med bred og lettgått, og det er mange turister som bare skal gå litt innover for å se fjellet litt bedre. Hele tiden kneiser toppen innerst i dalen, og den vokser for hver meter vi går. Ved Laguna de Horcones krysser vi elven over en hengebro. Herfra er det langt færre turister. Stien blir smalere og brattere, og går i mer ulendt og steinete terreng.
Flere ganger skvetter vi til da det brått kommer en rekke med hester i rask gange bakfra. De frakter mat og utstyr til klatrerne som ligger i basecamp og akklimatiserer i påvente av turen oppover. Det kan ta opptil 20 dager å nå toppen herfra, selv om mange bruker kortere tid.
De organiserte turene er og lette å kjenne igjen. Grupper på 10-12 personer går tett i tett i rekke oppover, i godt tempo. Det forkommer meg at de ser mer av hælene til personen foran, enn av fjellene.
Mer om Trans-Andinske jernbanen: ferrocarril-trasandino.com.ar
Aconcagua – How To
Alle dagsturer går fra Horcones og innover mot Confluencia som er basecamp for de som skal nå toppen. Du kan velge å gå noen hundre meter til det nærmeste utkikkspunktet for å se innover mot fjellet, eller gå litt lenger til Laguna de Horcones, eller helt inn til Confluencia. Til Confluencia er det 14,5 km totalt, frem og tilbake, og 600 høydemeter. Ikke så veldig langt, men dette er 3400 moh på det høyeste, så det går langsommere enn i lavlandet. Regn med totalt 4-6 timer.
Reiser du på egenhånd må du bestille adgang til parken og betale på forhånd. Du kan ikke kjøpe adgangskort på besøkssentret. Adgang bestiller du på nett her: aconcagua/tickets-ascenso-trekking-largo-trekking-corto/, men du kan ikke betale på nett. Det kan du derimot gjøre på et Pago Facil kontor som du finner overalt i Argentina.
Alle turer starter fra besøkssentret ved Horcones. Her går du innom med voucheren du fikk når du bestilte på nett, og bytter denne med et adgangskort for parken. Så kan du kjøre en km innover og parkere før du tar beina fatt.
Termas Cacheuta – Varme kilder
De varme kildene ved Cacheuta, en times kjøretur fra Mendoza går for å være en av de store attraksjonene i området. Så vi tok oss en tur og tenkte å kombinere det med en liten fottur. At kildene var populære skjønte vi straks vi kom dit. Dette var januar og høysesong, og det var fantastisk mye folk der. Så mye at vi droppet og gå inn til de overfylte bassengene, og heller ruslet litt rundt blant de mange spisestedene og salgsbodene utenfor og iakttok folkelivet. Som vanlig gikk det i grillmat som argentinerne kan sette til livs i uhorvelige mengder.
Fotturen gikk også i vasken fordi stien var gjerdet inn og området merket med privat.
Bodega besøk
Mendoza er Argentinas vinhovedstad. Området ligger høyt, på ca 1000 meter, har rikelig med sol og høye temperaturer, og rikelig med vann selv om det er lite nedbør. Vannet renner i kanaler fra Andesfjellene hvor snø- og bresmelting sørger for vanntilførsel i de tørre månedene.
Vindyrking i Mendoza startet i det små allerede på 1600 tallet, men skjøt fart etter en immigrasjonsbølge fra Sør-Europa rundt 1900. Immigrantene tok med seg kunnskap om vindyrking fra sine hjemland, og de tok med seg drueplanter. Mendoza er kjent for druetypen Malbec. I følge guiden vår fordi Malbec var kjent for å gi dårlige viner og derfor den billigste å kjøpe fra Europa. Men det skulle vise seg at klimaet i Mendoza var langt bedre for planten enn klimaet i Europa, kvaliteten på vinen ble langt bedre, og den er nå svært populær.
Du kan bestille omvisning på bodegaer på nett, men det greieste er å melde seg på en organisert tur. Det gjorde vi ved å stikke innom TURISMO El Cristo turismoelcristo.tur.ar rett ved Plaza Independencia, og fikk en 6 timers tur til 3 vinprodusenter i Maipú området, og en som laget olivenolje. Maipú og Luján er de mest kjente vindistriktene. Vi var 12 personer i en minibuss, og selv om vi engelsktalende bare var 4 personer, fikk vi egen engelsktalende guide alle steder.
På bodegaen Casa Familia Cecchin bodegacecchin.com.ar som produserer organiske viner fikk vi en interessant innføring i denne kunsten. Ett av problemene vindyrkerne står overfor er papegøyer som spiser druene. De kommer i flokker og snauspiser store arealer. Noen prøver å løse problemet ved å forgifte fuglene, men her har de plantet frukttrær blant druerankene. Papegøyene foretrekker plommer og lar druene være i fred.
Marihøner kan kjøpes i bulk og brukes mot insekter, og når de vanner en gang i uken oversvømmer de området så snegler etc. drukner.
På alle de tre bodegaene vi besøkte så vi det samme produksjonsutstyret med små variasjoner, men det var allikevel interessant fordi guidene var gode og fortalte alle litt forskjellig rundt produksjon og historien til bodegaene. Og selvsagt var det prøvesmaking alle steder, opptil 6 forskjellige slags viner.
Amatører som vi var, spytter vi ikke ut vinen etter hver smaking, så stemningen ble etter hvert lettere munter. Som eneste bodega vi besøkte hadde den siste, Casa Corbel – Bodega Sillon, tatt vare på de gamle tønnene som tidligere ble brukt for å lagre vin. En stor hall var fylt av disse enorme tønnene. Vår tyske med-turist påtok seg oppgaven å demonstrere hvordan man kom seg inn i tønnene for å rengjøre disse, gjennom en svært så smal åpning.
Les mere om Argentina her: category/argentina-no
