Det går fint å kjøre standardbil, men skal man gjøre modifikasjoner er understellbeskyttelse (skid plates) noe av det første man bør montere. Hvordan man skal beskytte vitale komponenter avhenger av biltypen.
Se også innredning-av-landcuiser-78 og innredning-av-suv
Understellbeskyttelse
Land Cruiser greier seg med beskyttelse av transfer kassen, men Land Rovere ofte har beskyttelse av differensialer i tillegg. Dessuten bruker noen en plate foran for å beskytte styrestag. Bunnpannen er som regel høyt oppe og delvis beskyttet av forakslingen på biler med stiv foraksel så det trengs ikke beskyttelse på denne typen biler. Biler med uavhengig oppheng foran (IFC) kan trenge beskyttelse av drivakslinger foran da dette er utsatte komponenter.
Heving
Moderat heving øker også fremkommeligheten, 5 cm er ganske vanlig. Hvis man hever bilen er det viktig å korrigere caster vinkel ellers blir den veldig upresis i styringen. Kjøper man et hevesett følger det gjerne med korrigerende foringer for biler med stiv framaksel. Min erfaring er at dette ikke korrigerer nok og man bør gjøre flere modifikasjoner. Se xxx p mud
Winch
Winch kan være nyttig, men kjører man flere i sammen er det ikke viktig. Har man stropper og gode fester for disse i ramma er det lett å nappe løs en bil som står fast. Jeg har winch, og på 8 år har jeg brukt den 3 ganger. Alle gangene for å dra løs andre biler.
Diffsperrer
Mange vil ha diffsperrer på bak og fremaksel. Hvor viktig dette er kan diskuteres. Jeg har det da bilen var utstyrt med det da jeg kjøpte den, men det er ikke mange gangene jeg har brukt de. Selvfølgelig, kjører du alene og blir stående fast er de nyttige. G-wagen har diffsperrer som standard, men den den har dårlig hjulvandring og trenger det.
Drivstoff
| Racor filter med vannutskiller montert under en LC 78 og i motorrummet på LC 80 |
Grovfilter for drivstoff er lurt i Afrika og deler av Asia. Monter et 30 micron filter foran bilens filter for å ta den verste forurensingen. På common rail motorer 10 mikron grovfiler. Da går ikke hovedfilteret så fort tett. På bildene er det brukt Parker Racor 120AP. Dette er et relativt lite filter som er lett å finne plass til. Brukes mye til marine motorer.
En ekstra tank er nyttig, men det er og greit med jerrykanner til vann og drivstoff. Men ikke legg fulle kanner på taket. Tenk alltid lavt tyngdepunkt ved pakking.
Innstallerer man ekstratank bak der hvor reservehjulet ligger så må reservehjulet monteres et annet sted. Det beste er da en swingout. Taket er ikke å anbefale på grunn av høy vekt.
Swingout fra 4×4 Labs montert på hjemmelaget støtfanger. Swingouten har også en nedfellbar plate for kokeapparat og mulighet for sykkelstativ.
Dekk og felg
Hva slags dekk og felger er gjenstand for mye diskusjon. Mange sverger til bredest mulige dekk, men dette er mest for utseendets skyld. Hvis du ser hva de proffe bruker, som militæret eller gruveselskaper, så er det ganske smale dekk. Smale dekk tar seg bedre fram på steinete underlag med mindre risiko for å rive opp dekksidene, og i gjørme graver de seg raskere ned til fast grunn. Lettere hjul gir mindre slitasje på hjuloppheng og lagre og gir bedre kjørekomfort på asfalt. Ekstremt brede dekk har kun nytte om man skal kjøre oppe på snøen, som på Island, eller i veldig dyp gjørme. På snøføre på vei er de farlige fordi de flyter oppå snø og slaps og gir dårlig veigrep. Det kan nok hende brede dekk er en fordel i løs sand fordi det flyter på sanden, men et høyt og smalt dekk gjør samme nytten. I løs sand slipper man ut luft for å øke arealet mot bakken, og det er ikke i bredden, men i dekkets lengderetning arealet øker ved lavt luft-trykk. Når det er sagt vil nok en tung bil kunne bruke bredere dekk enn en lett. Fine dimensjoner er 235/85-16, 265/75-16 og 255/85-16 om man vil ha litt ekstra heving av bilen. Skal man til avsidesliggende områder bør man også tenke på hva som er kurant å få tak i om man trenger et nytt dekk. Fks 235/85-16 er ganske universelt tilgjengelig.
AT-dekk, All Terrain mønster er det mest kurante. Det fungerer brukbart i terrenget og gir god kjørekomfort og lite støy. MT, Mud Terrain fungerer best om det er mye gjørme, men er dårligere på asfalt. Bremselengden øker mye på våt veg, og det støyer mer og har kortere levetid enn AT.
Så dekkvalget avhenger mye av hvor man skal bruke bilen. Og man må huske at som regel er absolutt det meste av kjøringen på asfalt og grusvei.
Felger
Stålfelger har den fordel at de kan rettes ut hvis man får en bulk, men er tunge. Aluminiumsfelger er mye lettere, men blir de bulket er de ikke mulige å rette ut. Lette felger reduserer selvfølgelig totalvekten, men de er også bedre å kjøre med siden den uavfjerede vekten blir lavere. Risikoen for å ødelegge en felg er liten, så for vanlige turer er aleminium ok. Men pass på at ikke felgene er for brede i forhold til dekket. Da vil de stikke lenger ut sideveis og vil lettere kunne bli ødelagt.
Snorkel
Snorkel, eller høyt luftinntak er som man gjerne tror greit om en skal krysse dypt vann. Men viktigere er at den reduserer støvinntaket i motoren. Det er langt mindre støv et par meter over bakken, og støve kan du være sikker på at det gjør det når du kjører på tørre grusveier eller i ørkenen.
Krysse dypt vann
Hvis vannet begynner å bevege seg noe særlig over akslingene kan det være lurt å ha gjort noen små grep først. Akslingene er luftet med en slange som standard ender ca 30 cm høyere enn akslingen. Mange forlenger denne slangen så den ender høyere, gjerne inne under panseret og i hjulkasse bak. Da er du vesentlig bedre sikret mot vanninntrengning i akslinger. Også girkassen og tanken er luftet på tilsvarende måte. Sjekk også at slangen og ventilen i enden ikke er tett. Da vil det oppstå undertrykk i akslingene hvis du kjører ut i kaldt vann, og vann kan suges inn gjennom pakninger. Særlig biler med stiv foraksel er utsatt for dette. Rent teknisk kan du krysse vann som er så dypt at vann ikke suges inn i luftinntaket, men det er ikke å anbefale, særlig på en bil med mye elektronikk. Du risikerer elektriske problemer og vanninntrengning i drivverk og kanaler. Dypt vann og stri strøm er farlig da bilen kan flyte av gårde. Og for all del, ligg unna saltvann. Etter kryssing av dypt vann kan det være lurt å sjekke olje. La bilen stå stille en halv time, skru deretter ut alle oljeplugger. Motor, akslinger og girkasser. Tapp ut så lite som mulig og sjekk for vann. Vannet er tyngre enn oljen og legger seg på bunnen.
Reservedeler
Ha alltid med alle slanger og reimer til bilen. Ha alle radiatorslanger, men også noen passende lengder av alle dimensjoner av vann, olje, drivstoff og hydraulikkslanger. Jeg opplevde at retur slangen til servo pumpa røyk i Sahara. Om ikke full krise så ville bilen ha blitt avsindig tung å styre, og enda verre, risikoen for at servopumpa ville bli ødelagt er stor på grunn av manglende smøring. Dessverre hadde jeg ikke riktig dimensjon med meg, men en annen bil hadde så jeg fikk fikset det.
Alle oljer og bremsevæske er og en selvfølgelighet. Det er alltid en risiko for feks å få revet av en bremseslange. Ha med dekk-reparasjons sett, men ta gjerne også med en slange som passer til hjulene. Selv om de er slangeløse, kan den redde deg i tilfelle en større rift i dekket.
Dessuten er det greit å ha reserve hjullager og diverse pakninger og o-ringer. Jeg legger ved den listen jeg har laget meg. Denne listen er en maks-liste; hva du trenger å ta med må alltid vurderes ut fra hvor du skal.
Teknisk Kompetanse
Ut fra det overstående kan det virke som om du må være bilmekaniker for å dra på tur. Det er ikke tilfelle, selv om det er greit å ha litt peiling. Men deler kan være vanskelig å få tak i, og selv om mekanikerne på bush-verksteder nærmest kan trylle, så er det veldig mye enklere om du har delene med deg.
Kompressor
Skal man kjøre i løs sand eller dyp gjørme må man slippe ut luft av dekkene. Se xx om kjøring i sand. Og etterpå må man fylle dekkene opp igjen, så da trenger man en kompressor for dette. De koster typisk et par tusen NOK og oppover. Har du store dekk må du også ha en kraftig kompressor.
Radio
Hvis man kjører flere biler i sammen bør man absolutt ha radiokommunikasjon. Særlig i byer er det lett å miste hverandre av syne.
De fleste bruker CB radio som er fullt lovlig å bruke i de fleste land, i alle fall i Europa. I Afrika kan det være veldig strengt. Noen land klassifiserer det som militærutstyr. CB fungerer greit, men VHF gir bedre samtalekvalitet og rekkevidde. Men den krever amatørsertifikat.
En rimelig løsning som fungerer greit så lenge det er kort avstand mellom bilene, som ved kolonnekjøring, er „leke walkie talkier“ som ikke krever noen lisens. Disse koster bare noen hundrelapper.
Vann
Beregn ca 3,5 liter pr persjon pr dag. I varmere vær opptil 5 liter. Fast montert vanntank er fint, men jerry kanner fungerer også. Se under om pakking.
I 80’en har jeg et arrangement hvor det er plass til en 20 liters jerrykanne ved siden av skuffeseksjonen bak. I tanken er det en nedsenkbar pumpe, og en kran med bryter montert bak. Kannen er lett å fylle utenfra, eller man kan lett bytte kanne om man ikke får fyllt vann på en stund.
Markise
En markise er kjekt å ha. Den beskytter mot regn, og ikke minst sol. Dette er kanskje det viktigste hvis du skal sydover. Man kan velge mellom markise på siden, bak eller en som dekker 270 grader, dvs både side og bak. Markise bak kan være greit når hvis man har kokeapparat der, men gir dårlig skygge, så langs siden er viktigst. Priser begynner på 2.000 tallet opp til 15.000 for de dyreste.
Kjøleboks
En billig kjøleboks av termoelement typen fungerer forsåvidt, men den bruker mye strøm og lader ut et batteri på en natt. Så jeg vil anbefale en kompressorkjøler som bruker langt mindre, og kan gå flere døgn uten at batteriet trenger å lades. Men for sikkerhets skyld er det lurt å innstallere et ekstra batteri for forbruksstrøm. På langtur med 80’en pleier jeg å ta ut baksetet og surre kjøleren rett innenfor den ene bakdøren for enkel adkomst.
Pakking
Lag en pakkliste når du pakker. Slanger, reimer, oljer og lignende reservedeler som du forhåpentligvis slipper å bruke pleier jeg å dytte inn i hulrom ved skjermer og lignende, og det er ikke mulig å huske hvor du har de når det trengs.
Tyngdepunkt er viktig. Det er lettere å velte med en topptung bil, og det kan lett skje, særlig ved kjøring i sand. Jeg pleier aldri å ha noe på taket, bortsett fra taktelt. Skal du ha noe der så legg det letteste på taket, som klær og tomme jerrykanner. Om du fyller kannene, så legg de inne i bilen. På 80’en pleier jeg å ta ut baksetet når jeg er på tur. Da ligger vann- og dieselkannene godt på gulvet bak forsetene.
Tenk vekt hele tiden. En tung bil tar seg dårligere frem, og det skal ikke mye til for å krysse tillatt totalvekt for bilen.
Pass på å feste og surre alt så godt som mulig. Du vil ikke ha kjøleboksen i bakhodet ved en eventuell bråstopp. Jeg har boret hull i gulvet og montert surrekroker med en plate som mothold på undersiden. Biltema har fine surrekroker.
Recovery utstyr
Igjen avhengig av hvor du skal. Ha i alle fall med en tauestropp og sørg for at bilen har skikkelige fester for den. For en rammebil må disse være boltet til rammen. Hvis du regner med offroadkjøring bør du ha med litt mer. Tauefestene må være dimensjonert for å tåle at en bil på 2 – 3 tonn som sitter fast i gjørme eller sand blir dratt løs. Det krever solide saker. Stroppene må være dimensjonert for dette også, gjerne 10 tonns stropper, sjaklene likeså. Den mest effektive stropptypen er såkalte snatch-stropper. Dette er elastisk stropper som virker som en stor strikk. Stroppen strekker seg, og når bilen først løsner utløses den lagrede energien og bilen spretter bokstavelig opp av gjørma. Dessverre er disse stroppene også livsfarlige. Det er mulig du har gode tauefester, men ingen garanti for at bilen du skall dra løs har det. Ryker festet, eller en sjakkel, kommer stroppen med feste som et prosjektil, gjerne inn gjennom bakrute og ut gjennom frontrute. Og den tar med seg hoder og annet som måtte være i veien. Søk gjerne på Youtube etter «snatch strop accident» og du blir skremt. Mitt råd er, bruk de aldri.
Sikkerhet
I løpet av de 8 årene vi har drevet med roadtrips/ overlanding har vi til gode å oppleve ubehagelige eller farlige episoder. Men det er lurt å tenke sikkerhet underveis.
Når du fricamper langs vei sørg for å kjøre godt vekk fra veien så du ikke synes. Hvis vi overnatter på feks rasteplasser/ bensinstasjoner i Tyskland foretrekker vi å ligge inne i bilen, i nærheten av andre biler med folk.
Skal du langt fra folk og det ikke er mobildekning kan det være en ide og ha med satellittelefon eller feks en Garmin InReach eller Mini. Sistnevnte er billigere enn en telefon og har billigere abonnement, men kan kun sende å motta SMS. I tillegg har den en tracking funksjon som gjør at de der hjemme kan se hvor du er.
Jekk / Hi-lift
Populært er også hi-lifts, jekker som kan løfte nærmere en meter. Disse kan være nyttige om du sitter fast. Hjulene kan løftes og du kan dytte steiner eller sandstiger under før du slipper bilen ned igjen. Det fins stropper du kan feste rett på felgen for slikt bruk, så du løfter hjulet direkte, og ikke bare karosseri. Hi-liften kan også brukes som en winch. Men igjen, de er farlige å bruke hvis du ikke vet hva du gjør. Bilen bør være ustyrt med fester for high-liften, fordi de har lett for å skli. Ulykker skjer også ved nedjekking. Om dette ikke gjøres riktig kan jekken gå løpsk å skade brukeren. Les instruksen og tren hjemme før du drar.
Jeg er sterkt i tvil om nytten av Hi-lift. Jeg har det med meg noen ganger, men har aldri hatt bruk for den, selv på turer i ganske røft terreng. Ingen av de jeg har reist sammen med har hatt behov heller. Jekken er tung og vanskelig å pakke.
Hydrauliske flaskejekker fungerer bra, men har for lav løftehøyde. Du vil knapt få skiftet et fall dekk på asfalt med de. Men det fins teleskopiske jekker som denne som kan løfte 30 cm.
Sandstiger
Sandstiger er plater i plast, aluminium eller stål som kan legges under hjulene i løs sand eller gjørme. Hendig i nødsfall, men du skal på ekstremtur for å få bruk for de.
Pakkliste reservedeler og verktøy
| Lagringssteder | |||
| Batteri Box | BB | Verktøy | |
| Box 1 | B1 | Rep sett dekk | BB |
| Box 2 | B2 | Fettpresse X 2 Birf, GP | BB |
| Luke BB | LBB | 52 mm pipe, hjullager | B1 |
| Luke B2 | LB2 | Simring uttrekker | – |
| Luke bakerst | LB | Momentnøkkel | B1 |
| Deler | Oljefilter verktøy | B1 | |
| Hjullager front, komplett sett | B1 | Startstrøm | LB2 |
| Hjullager bak, komplett sett | B1 | Hi-lift, adapter, plate | – |
| Radiatorslanger, 2 stk | B1 | Hi-Lift hjulstropp | – |
| Dieselfilter, grov | B1 | Recovery. Snatch, taue, sjakler | B1 |
| Dieselfilter, fin | LB | Winch utstyr | B1 |
| Oljefilter | LB | Dieselkanner | – |
| Termostat | B1 | Jekk | B1 |
| Slangeklemmer | Understøtning, jekking | BB | |
| Simringer, foraksel | B1 | Faun- luftutslippere | BB |
| Kort aksel front | – | Gaffatape | B1 |
| Spare transferpumpe | – | Div ledning | B1 |
| Håndpumpe, diesel m. Slange | – | Sikringer | B1 |
| Viftereimer, 3 stk | B1 | Ståltåd | B1 |
| Servo slange, høytrykk | LBB | Strips | B1 |
| Slange, 15 mm. Servo | LBB | Trakt | BB |
| Slange, 6 mm 20 cm | LBB | Kompressor | B1 |
| Slange, 8 mm | LBB | Lufttrykk måler | B1 |
| Slange, 10 mm | LBB | Slange til dekk | – |
| Slange kjøl. 17 mm | LBB | Oljepumpe | – |
| Slange 12 mm, diesel | LBB | Simring vektøy | – |
| Luftfilter, | – | Recovery demper | – |
| Børster, dynamo | B1 | Lyspærer | B1 |
| Fusable link | B1 | Releer | B1 |
| Utløserlager, Clutch | – | Bolter | B1 |
| Verktøy | B1 | Araldit | B1 |
| Væsker | |||
| ATF Dextron III Servo | BB | Olje, motor 4L | BB |
| Girolje, redline | BB | GP Fett | ? |
| Diffolje, 4 l . Transfer Diff | BB | ||
| Bremsevæske | BB | CV fett Comma 2 STK | BB |
