Viñales byr på uendelig av muligheter for sykling. Landeveissykling på lite trafikkerte veier, stisyking på ukompliserte stier, eller hardcore.
Denne posten handler kun om sykling. For mer generelt om Viñales og Cuba se cuba-2020-backpacking og vinales-turisme-og-fotturer.
Som kart-app bruker jeg Locus Maps og kart fra Open Andro Maps. Kartene er gratis og laget for sykkel og hiking. Se fotturer
Sykling i dalen
Dette er fullstendig ukomplisert og er fint for sightseeing. Se stier på kart for fotturer.
Sykling på vei
Generelt er det lite biltrafikk i Viñales. Asfalten er ikke den beste så jeg anbefaler hybrid eller cyclocross. Veiene retning Republica de Chile og Pons er så godt som bilfrie, se kart.
Åsene øst for Viñales – Rød rute
Her er det milevis med muligheter. Jeg tok en runde, se rød rute. Innover går det en bred tømmervei og det kryr av småveier og stier etter hvert. Hvis disse veiene ikke har vært trafikkert gror de igjen og er perfekte for stisyklig. Veidekket er hard sandjord, fritt for stein og med lite røtter. I bakker blir veiene etter hvert vasket ut ned på fjell hvis de ikke vedlikeholdes. Nok av utfordringer der.
Beklageligvis var hovedveien jeg fulgte nylig kjørt opp med bulldoser, og det hadde regnet mye to dager tidligere. I og med at veien ikke var kjørt hard igjen var den bare leire og jeg ga opp ved den store røde prikken. I stedet fulgte jeg en annen vei tilbake for å få en runde. Det var en nydelig liten gjengrodd vei. Ved prikk nummer to opphørte veien, selv om kartet sier den skulle fortsette. Den endte opp på et gårdstun og jeg spurte hvor den fortsatte. Men de svarte bare at jeg måtte snu og ta den brede vei tilbake. Dette skjedde hver gang jeg spurte om veien, eller folk bare stoppet meg og sa jeg måtte snu å ta den veien jeg kom tilbake til Viñales. Du må ha gode spanskkunnskaper for å forklare at du foretrekker noe så absurd som den dårlige veien.
Ca 50 meter tilbake fant jeg en liten vei som tok skarpt av i riktig retning. Den er ikke på kartet, men det er jo ikke alle veier. Raskt gikk den over i sti over den skogkledde åsen langs vannet. Temmelig lite brukt, men sjanser må man ta. Flott sti for MTB, men den hybriden jeg hadde fått utdelt var ikke like egnet så det ble en del trilling. Etter hvert kom jeg inn på den forsvunnede vei igjen og fulgte denne.
Åsene vest for Viñales
Det er det samme her, masse ubrukte skogsveier og stier. Jeg testet to muligheter inn i området, en via utsiktsstedet Balcon del Valle, og så gjennom tettstedet Los Jazmines. Se vinales-turisme-og-fotturer/
Kommer du over markene, så ikke ta den blåmerkede ruten som markert på fotturer opp til balkongen, men den neste som markert her. Den første innebærer mye trilling og bæring, men den neste er syklebar, i alle fall for de sprekeste.
Jeg prøvde meg også opp fra veien mot Pons, se gulmerket rute. Her starter det med 60 høydemeter bratt stigning på en fullstendig utvasket veien. Syklebar oppover for de sprekeste, nedover for de modigste. Jeg trillet hybriden min.
Men fra toppen går det rett over i nydelige ubrukte veier. De utvaskede partiene gir utfordringer, ellers fin flytsti.
Sykkelleie
Alle casaer i Viñales kjenner noen som leier ut sykler. Problemet er at du ikke vet hva du får. Casaen ringer noen som har en eller to sykler og den dukker opp om morgenen. Jeg hadde bedt om en MTB, men fikk en hybrid, attpåtil med slicks på bakhjulet. Men jeg var ivrig etter å komme meg avgårde, og var heller ikke så sikker på hva som ventet meg. Jeg burde nok prøvd å finne en annen sykkel. Senere snakket jeg med folk som hadde fått helt greie MTB’er, så de finnes. Gjengs pris er 10 USD om dagen.
Noen egentlig sykkelutleier hvor man kan se syklene finnes ikke, men det fins en nettsidene xxx som sier de har bra MTB’er. Men her må du bestille på nett og vet ikke sikkert hva du får. Best å maile først. 18 Euro om dagen. Hjelm ser ut til å være uvanlig her så ta med hjemmefra.
Eller du kan spørre folk du ser som har bra sykler, det er en del av de. Jeg snakket med en tilfeldig på gaten, og han kunne leie meg sykkelen sin, 10 USD. En dag møtte jeg en gjeng på strøkne sykler, de hadde til og med hjelm og fargerike gevanter, men de kom fort ned en bakke så jeg fikk ikke snakket med de.
Eller ta med hjemmefra. Skal du ta med sykkelen på bussen så la være å montere den først. Plassen er begrenset og bussene fulle. To karer med sykler ble avvist på den bussen jeg tok.
Ubehageligheter
Det er mange okser langs stiene nede i dalen, og noen oppe i åsene også. Disse er snillere enn Ferdinand og ingen har opptrådt truende. Masse løsbikkjer er det og, de gjør litt av og til, men gidder ikke en gang å løpe etter deg. Slanger er det lite av, og den giftigste er som en norsk huggorm. Jeg så en under en fottur. Eneste gang jeg kvakk litt var da jeg støtte på det jeg tror var et villsvin med unger. Svinet var vel snaue 10 meter unna, og en av ungene pilte inn i skogen så jeg kom i mellom svinet og ungen. Disse dyra er ikke å spøke med så jeg tro på litt ekstra, heldigvis var det en ukomplisert sti. I ettertid innser jeg at det kan ha vært en tamgris, enkelte av de jeg har sett her er ikke ulike villsvin. Men dette var lang fra folk. Riktignok betyr frittgående gris på Cuba at de kan bevege seg langt av gårde.
