Dyrelivet er selvfølgelig en spennende del av en reise i Afrika, og Etosha er en av de bedre parkene for å se de 5 store og flere til. Her kan du følge oss mellom 4 camper og 6 dager.
Les her for planlegging og praktikaliteter, som å booke plass i Etosha: Namibia Overlanding Planlegging
Alt om Namibiaturen her:namibia
For å besøke Etosha må du bestille plass i god tid, spesielt i høysesongen juli – august. Juni viste seg å være en fin måned. Det er ikke spesielt folksomt da, og tørken har satt inn så dyrene trekker til vannhullene. Parken er stor, ca 380 km på langs øst- vest, og 90 km på tvers, og det er en mengde vannhull spredt over hele parken. Flest naturlige og noen menneskeskapt. I parken er det 4 camper hvor man kan stå med bil. Alle er utstyrt med grillplass og strøm, og en mengde toaletter og kjøkken er spredt på området. Alt er veldig rent og velholdt. Turisme er storindustri i Namibia og de er ekstremt opptatt av at turistene skal ha en god opplevelse av landet. I det hele er alle mennesker i Namibia veldig høflige og hjelpsomme. Det er vanlig å hilse med en “How are you”. Noe tigging var det i Windhoek, men de var ikke nærgående og tok et nei for et nei.
Namutoni Camp
Det er 3 porter inn til parken. Vi valgte å kjøre inn i øst, ved Namutoni campen. I porten blir alle papirer sjekket. Du må ha betalt for campene på forhånd, men parkavgiften på 150 NAD pr person og natt, og for hele oppholdet, betales i første camp du kommer til. Vi hadde booket 6 overnattinger, på 4 forskjellige camper. Det heter seg at man bør ha 4-7 overnattinger for å få sett seg godt om.
Nysgjerrige Mongoose
Vi hadde to overnattinger på Namutoni, men vi pakket ned teltet etter en natt og kjørte av gårde for å komme rundt til vannhull på dagtid, for så å vende tilbake til campen på ettermiddagen. Kjøring etter solnedgang er ikke tillatt.
På Namutoni camperte vi på en stor gresslette hvor det var mengder av Mongoose, et røyskatt-lignende dyr, bare større. De var ekstremt nærgående, og store flokker løp rundt bena våre. Artig til å begynne med, plagsomt etter hvert. På et skilt sto det at de kunne ha rabies så vi var takknemlig for rabiesvaksinen vi hadde tatt.
Vannhull med mange dyr
Vannhullene innfridde absolutt. Vi så en mengde antiloper, Springbok og Oryx, og bøfler. Også to elefanter sto og drakk ved det siste vannhullet. Man har jo et håp om å se løver, men de kommer kun til vannhullene om natten. Alle campene ligger ved vannhull så dit kan man gå på natten. De er opplyst med rødt lys som ikke sjenerer dyrene. Ved Namutoni var det mest antiloper og bøfler.
Kloss innpå elefanter
På veien til camp to, Halali, støtte vi på to elefanter som sto kloss innpå veien. Etter å ha beundret disse enorme dyrene og tatt de nødvendige bilder, listet vi oss forbi og kjørte videre. Elefanter kan finne på å bli litt mugne og angripe biler. Jeg satt med bilen i gir klar til å stikke av om de skulle vise tegn til agresjon, som å spenne ut ørene. Eneste å gjøre da er å stikke av. De veier opptil 4 tonn og en Hilux er lett match. Ved Halali så vi ingen dyr ved campens vannhull.
Greie grusveier
Mellom de ulike campene tar vi det med ro og stikker innom vannhull langs veien. Mellom de tre første campene er det ca 70 km, mens den siste, Olifantrus ligger 127 km fra Okaukuejo. Veiene er stort sett greie grusveier. Landskapet er helt flatt hvor åpne områder avløses av skog med småvokste trær. Mot nord ligger en store Etosha Pan, en inntørket sjø som kun er vannfylt i regntiden. Over alt kan du støte på dyr. Mest antiloper og sebraer.
Nesehorn og løve
Neste camp er Okaukuejo rett innenfor Anderson Gate. Denne campen er kjent for å ha det beste vannhullet. Og det skuffer ikke. Rett etter solnedgang ser vi 6 store nesehorn her, og klokken 9 om kvelden dukker det opp en løve. Dessverre kommer den ikke ned til vannhullet som ligger ca 30 meter fra der vi sitter. I stedet sniker den seg langs skogkanten et godt stykke unna. I tillegg hører vi to klassiske løvebrøl fra et sted inne i skogen. En dame vi snakker med sier de hadde sett tre løver tett inntil veien som drev og parret seg da de var ute å kjørte.
På Okaukuejo måtte vi holde utkikk etter svartryggede sjakaler. Også disse kunne ha rabies og noen kunne snike seg inn i leiren på tross av det høye gjerdet rundt leiren.
Har man lite tid i parken vil jeg anbefale Okaukuejo på grunn av dyrelivet her.
Trygt land å reise i
Vi kommer i snakk med to Sør-Afrikanere ved campen. De har reist masse rundt i Namibia og kan gi oss gode tips. Namibia er favoritt destinasjonene for mange Sør-Afrikanere, både på grunn av naturen, men særlig fordi det er så trygt å reise her. De sa det er ingen fare for ran eller ubehageligheter om du fricamper, og befolkningen er ikke aggressive, i motsetning til Sør-Afrika. Men vær oppmerksom på ville dyr.
Solide taktelt
Vi har to overnattinger i Okaukuejo, men lar være å kjøre rundt på dagtid. En hviledag må man unne seg. Bare det å slippe all pakking og ned- og oppslåing av telt er deilig. Teltene heter Eezy Awn, men de er ikke så eazy å slå opp, eller spesielt slå ned. Telt av typen Maggiolina som man bare sveiver opp og ned er mye enklere, men de er romslige og solide. Det anbefales å be om to madrasser ved bestillingen, ellers får du bare en på 4 cm som er hard å ligge på.
Giraff-kongress
Neste natt er det ingen løver, men en kongress av giraffer. 9 store og små giraffer står lenge i en klynge og vaier med de lange halsene sine. Et underlig skue. Og noen nesehorn som stabber rundt eller står å sturer. Et av de egler seg innpå et par som står der, sikkert med ønske om å ta over dama til den andre hannen. Han blir bryskt avvist og trekker seg sørgmodig unna. Slik ser det i alle fall ut.
Lurt å handle på forhånd
Butikker er det ved alle campene bortsett fra Olifantrus. Diesel er det i teorien også. Men i Okaukuejo var det tomt, så vi måtte kjøre ca 5 km forbi Anderson Gate for å få tanket. Der var det også en brukbar butikk. Butikkene inne i leiren har veldig dårlig utvalg, mest hermetikk, så det er lurt å handle på forhånd. Dyre er de også. Men i Okaukuejo fant vi storebroren til Five, selveste Ten. Beste Brandy i Afrika tipper jeg.
Olifantrus camp
Neste dag drar vi i vei videre de 137 kilometerne til Olifantrus på en rimelig bra grusvei. Litt vaskebrett til tider, men ok. Det vil alltid bygge seg opp vaskebrett over tid, men de blir kjørt over med veiskrape når de blir for ille. Så det er litt flaks eller uflaks hvordan veien er. Vi er innom 3 vannhull på veien, og ser store flokker sebra og springbok, en del struts og elefanter i det fjerne.
Flott utkikkstårn
På Olifantrus kommer vi derimot på et par meters hold av en stor elefant ved vannhullet ved campen. Det er bygget opp et høyt tårn ved hullet, og elefanten står helt inntil tårnet og drikker. Fascinerende å se det store skrukkete dyret på så nært hold.
Olifantrus er en helt basic camp med plass til 10 biler. Ingen hytter, ikke mobilnett og WiFi som er slått av fordi det blåser for mye! Det er en liten kiosk med 6 pakker potetgull, litt vann og noen cola. Handle på forhånd!
Bildekarusell. Sveip mot venstre eller la den gå automatisk.
Sterk vind
Vi blir tildelt den mest forblåste plassen på campen og må sette oss i ly av bilen. Blåst mye har det gjort hele tiden. Vinden får godt tak over de endeløse viddene i parken. Vinden starter ved soloppgang og ved solnedgang blir det heldigvis helt vindstille.
Neste dag går veien ut av parken ved Galton Gate og inn i Kaokoland, den villeste og vakreste delen av Namibia. Følg med videre!
Alt om Namibiaturen her:namibia
