Vi reiser gjennom Namibia i en Hilux med to taktelt. Vi startet i nord, dro så sørover til Sossusvlei i Namib–Naukluft nasjonalpark, og drar nå nord-østover mot Windhoek.
Alle poster om Namibiaturen her: namibia
Kuldesjokk i Sesriem
Vi blir over en dag til i Sesriem etter å ha vært inne i ørkenen ved Sossusvlei. Les her: Swakopmund og Namib-ørkenen
Om morgenen er det 4 varmegrader, overskyet og en isende vind. Frokost inntas i dunjakker og soveposer. Ikke akkurat hva man tenker om Afrika. Men vi er langt syd, og det er midtvinters her. En mager trøst er at alle vi snakker med kaller temperaturen ualminnelig lav, og dagen etter er det heldigvis sol og litt varmere igjen. Men det er plundrete å slå sammen taktelt med blåfrosne fingre.
Naukluft
Opprinnelig plan var å kjøre videre sørover mot Lüderlitz og Kolmanskop, den forlatte gruvebyen som langsomt begraves i sand. Men det er 40 mil grusvei hver vei, og vi har bare en drøy uke igjen, så planen endres. I stedet setter vi kurs mot en liten nasjonalpark, Naukluft Mountain Zebra National Park. Der har NWR, Namibia Wildlife Resorts en liten camp. Den ligger ensomt til oppe i fjellet. Det er hele 28 plasser på campen, i tillegg til noen hytter. Men vi er eneste gjester i tillegg til en sør-afrikaner som reiser solo gjennom Afrika.
Det er mange turmuligheter her. Vi går en liten tur i en canyon, men finner det litt kjedelig her oppe og drar videre. Heldigvis ser vi en flokk zebraer på vei ned igjen, så det var ikke helt bortkastet. Dyrt var det også. På campen skulle de ha hele 385 NAD for camping, pluss 150 NAD i parkavgift, pr person. Altså 1300 NOK for 4 personer å campe en natt. NWR har i det hele tatt de dyreste campene vi noen gang har vært på.
Eplekake i Solitaire
Det begynne å bli lite diesel og mat, men heldigvis går veien innom Solitaire, et knøttlite sted mest kjent for sin gode eplekake. De har også diesel, og noen helt basic matvarer. Slike småsteder har som regel kun litt hermetikk og tørrmat, men godt utvalg i vin. Man må prioritere…
Gamsberg
Fra Solitaire går C26 østover gjennom Gamsberg fjellområdet over et pass på 1800 meter. Selve Gamsberg er et stort “table mountain”, ikke ulikt det mer kjente i Sør Afrika. Veien her er kjent som den mest “scenic road” i Namibia, og kan by på flott utsikt mot et bølgete fjell-landskap sparsomt kledd med grønt buskas.
Rooisland Lodge
Det er et par camper/lodges i Gamsberg, og vi stopper på Rooisland som ligger på ca 1200 meter. Her er det småkupert med åser kledd i gult gress, omringet av fjell i det fjerne. Lodgen er den fineste vi har vært på, med rom som omkranser en nydelig grønn hage med pool og bar. Middagen serveres i det fri i hagen innunder et tak. 2 av oss som er lei taktelt leier et litt dyrt rom til 1635 NAD inklusiv frokost.
Covid har skudd opp prisene
Vi erfarer at prisene er veldig skrudd opp etter 2 år uten turister på grunn av Coviden, og dette må tas igjen. Håper prisene faller igjen når ting har normalisert seg. Vi andre bor i telt snaue to kilometer fra lodgen, i en fin camp med de nødvendige fasiliteter. Det er en god del småveier inn på området, og vi benytter muligheten til en fin fottur i det nydelige landskapet.
I tillegg til flott natur er Gamsberg kjent for sine gode forhold for astronomi. Luften er veldig klar og det er ingen lysforurensning. Vi blir kjent med 5 tyskere som har reist hit ene og alene for å kikke på stjerner og planeter. En av de er veldig opptatt av Melkeveien og forklarer at denne er særlig fin å observere herfra da den står så høyt på himmelen. Lenger nord er den lavere på horisonten og det er vanskelig å se hele.
Stjernetitting på Hakos Lodge
Etter et par dager drar vi videre opp i fjellet, til lodgen Hakos på 1800 meter. Her er det enda flere astronomer og mange små observatorier. Innehaveren, en tysker som har bodd her i 22 år forteller at han har ca 50 teleskoper. Disse leier han ut til hobbyastronomer som kommer hit fra hele verden. Flest tyskere, men også norske grupper har vært her. Opprinnelig plan var å campe, men det er ganske så kaldt så vi unner oss litt luksus og leier rom. Det er relativt rimelig, og inkluderer frokost og middag for 1460 NAD for et tomannsrom.
Hvor varmt det er å bo innendørs kan diskuteres. Rommene har ikke oppvarming så vi spiser middag i dunjakke og tilbringer kvelden med bok under dyna ikledd ullundertøy og fleece. Men det blåser i alle fall ikke.
En av astronomene forteller at de hadde vært her i november forrige gang og da hadde det vært 40 varmegrader her.
Panoramautsikt
Lodgen ligger fritt på en knaus, med panoramautsikt mot fjellene. Det er mange fine turmuligheter ut fra lodgen om en vil røre litt på seg. På lodgen var det en gruppe på 13 sveitsere og tyskere, alle amatørastronomer i 60-70 års alderen. En temmelig nerdete gjeng, men hyggelig å snakke med. Mulig de var ørlite lei av bare astronomi, da de var veldig ivrige etter å snakke med oss. Etter middag stakk de ut til teleskopene sine, klar for kveldens observasjoner. Det var visstnok en nebula, et tåkeobjekt, som var høydepunktet.
To av sveitserne inviterer oss å bli med å ta en titt. De har et svært teleskop, et par meter langt med 40 cm speil. Det er bitende kalt etter at sola har gått ned, men vi holder ut og får sett et stjernecluster som roterer rundt Melkeveien, samt noen tvillingstjerner, den ene en oransje kjempe.
Det er kaldt å være astronom akkurat nå. De hyrer seg inn i utallige lag klær og går i gang med nattens stjernetitting etter middag sånn ved 8 tiden, og holder på til 3-4 tiden om natten. Det er 3-4 grader om natten, og det er ikke mye en stakkars astronom får beveget seg. Rundt huset er det utallige små røde lys der de holder på med teleskopene. Rødt lys ødelegger ikke nattesynet. Vi fikk streng beskjed om ikke å bruke hvitt lys, og dempe lyset på rommet. Noen teleskop er så store at de må klatre opp på gardintrapp for å nå okularet.
Fotturer
Det kan bli mye stillesitting under en tur som dette. Mange timer i bil, og etterpå når vi har slått leir. Så vi liker og legge inn noen hviledager hvor vi bor på samme sted. Da slipper vi all opp- og nedpakking, og får tid til å røre oss litt.
De fleste steder vi har campet har det vært mulig å finne steder å gå tur. Noen steder med guide fordi det er et krav i noen nasjonalparker, men for det meste kunne vi gå hvor vi ville. Særlig i fjellområdene var det fint å gå, aller best ved Spitzkoppe, i Gamsberg og Naukluft. I Naukluft er det mange stier, blant annet en 8 dagers rundtur. I Gamsberg går det «veier» på kryss og tvers som er fine og følge. Veier i anførselstegn for dette er offroad løyper som er som to parallelle stier i terrenget.
Jeg må innrømme at jeg var litt anspent i begynnelsen og kikket hele tiden etter slanger, særlig etter besøket i «slangecampen». Se: xxx. Men etter hvert slappet vi av og tenkte lite på det. Slangene er riktignok veldig giftige, men sjansen for å støte på en er minimal. Enda mindre er sjansen for å støte på løver og leoparder. Antiloper og sebraer kunne vi derimot se av og til.
Alt om Namibiaturen her:namibia
