Namibia er regnet som et av de vakreste og tryggeste landene i Afrika. Og turisme er en viktig inntektskilde så alt er vel tilrettelagt. Campingplasser finnes på de minste steder, eller du kan fricampe i vakker natur. Dyrelivet er rikt med alle de store representert. Vi dro i Juni utenom høysesongen. Første etappe er fra hovedstaden Windhoek til nasjonalparken Etosha 50 mil mot nord.
Les om planlegging av turen og praktikaliteter her:Namibia Overlanding Planlegging
Følg oss videre: Roadtrip namibia
Det er en lang flytur til Windhoek, Namibia. Start kl 13:00 i Oslo, ankomst 08:00 dagen etter i Windhoek. Med innlagt 7 timers ventetid i Frankfurt. En tid vi delvis brukte til å trave gjennom endeløse korridorer mellom terminal A og D.
Dramatikk i Frankfurt
Ventetiden ble noe forkortet av et opptrinn hvor en veldreid babe med ansiktet fullt av fillers gikk til angrep på en av de flyplassansatte. Bevæpnet med en høyhælt sko ga hun ham et susende slag i hodet, mens hun ropte og skrek og sparket og slo vilt rundt seg. Politi og førstehjelpspersonale ryddet opp, og vi gjorde oss klar til å kaste oss ned på gulvet hvis det skulle bli løsnet skudd. Vi vet ikke hva årsaken til tumultene var, men hun kom ikke med flyet til Madagaskar.
Cash og Sim-kort
Etter å ha bunkret opp med namibisk SIM kort og lokale kontanter tok vi drosje inn til sentrum. Namibisk SIM kort er lurt. Det koster 20 kr minuttet å ring med norsk SIM kort, og 100 kr for 10 Mb data. MTC er det namibiske teleselskapet som gir best dekning.
Drosjesjåføren finner omsider frem til Steiner Pension Hotel, hvor vi tas vennlig imot og får store, rene rom med gode senger. Akkurat hva man trenger, uten å betale en formue. Sesongen har ikke startet tidlig i Juni så vi er de eneste gjester, bortsett fra en sky tysker. Hotellet ligger veldig sentralt, men har en intim atmosfære og en stor innelukket hage med basseng og blomster hvor man kan nyte ankerdrammen.
Windhoek er en moderne by med 330.000 innbyggere som ligger på et høydeplatå 1700 meter over havet. Egentlig ikke så mye å se til, men vi rusler en tur og får oss en middag bestående av noe ihjelstekt vilt. Men potetene og vinen var bra. Relativt dyrt var det og. Dessverre gikk vi glipp av Joe’s Beerhouse som alle kjennere anbefaler. Vi får ta det på returen.
Bilhenting hos Bushlore
Klokken 9 dagen etter blir vi hentet av en bil fra Bushlore, bilutleiefirmaet. Bushlore og flere andre utleiere ligger praktisk til en kort kjøretur fra hotellet. Hos Bushlore står bilen klar, med oppslåtte telt og alt utstyr pakket ut, klart for en demonstrasjon. Men først er det signering av en masse papirer.
Når du leier en slik «self drive» safaribil får du med absolutt alt utstyr du trenger. Stoler, bord, kjøkkenutstyr og sengetøy. Bilen er en Toyota Hilux med firehjulstrekk og har også utstyr for å få deg ut av vanskelige situasjoner. Veiene i Namibia er ikke alltid av de beste, og det er med få unntak lov å kjøre hvor du vil, så det er fullt mulig å kjøre seg fast. Særlig løs sand kan være et problem.
Vi får en grundig gjennomgang av hvordan bruke telt og utstyr. Bilen er relativt ny og velholdt. I det hele fremstår Bushlore som veldig profesjonelle. Klokken 12 er vi klare til å legge av gårde.
Gabus Game Ranch
Opprinnelig plan var å kjøre rett til nasjonalparken Etosha, 50 mil nordover mot grensen til Angola. Problemet med det er at portene inn til parken stenger ved solnedgang, litt over 6 om kvelden. Så i et øyeblikk av klarhet gikk det opp for oss at det kunne bli vanskelig å rekke. I stedet la vi inn et stopp på Gabus Game Ranch, 35 mil nord for Windhoek. Det gav oss også tid til å handle mat. Veien nordover er asfaltert og meget bra, med fartsgrense 120 km/timen. Allikevel rakk vi bare så vidt frem før solnedgang. Kjøring om natten i Namibia er ikke å anbefale, spesielt på grunn av faren for å kjøre på dyr. Forsikringen dekker heller ikke påkjørsel av dyr når det er mørkt.
Snorrett vei
Landskapet nordover er helt flatt, kledd med brunbrent gress og småvokste busker og trær. Veien er snorrett og kjedelig. Først når vi nærmer oss Gabus blir det litt mer variert. Så eneste spenningen var å kikke etter ville dyr som vi da også så noen av.
Valget av Gabus viste seg meget heldig. Ranchen er som de fleste rancher i Namibia stor, hele 85.000 mål. Den har vært i samme eie siden 1900 og det er nå fjerde og femte generasjon som driver den. Eierne er av tysk avstamning og snakker tysk seg i mellom, men også flytende engelsk. Tidligere var det kvegdrift her, men nå lever de kun av turisme i form av overnatting, safariturer og jakt.
Nydelig lokal mat
Ranchen består av lave bygninger med overnatting og en intim restaurant med utgang til en stor hage fylt med skyggende trær, basseng og mange små sittegrupper. Et perfekt sted å sette seg ned, for eksempel med en kald Windhoek øl, og beundre gressende antiloper og en og annen struts som kommer til vannhullet rett ved.
Overnatting er primært i små hytter, men det er også oppstillingsplass for 3 campere, så bestill plass i god tid. Selv om vi hadde bra med mat så fristet restauranten såpass at vi spiste der begge kveldene. Og forventningen ble innfridd. Andre kvelden kom det en buss med amerikanere og det var stor buffe med ulike retter laget av lokalt vilt, Orynx ragu og Waterbuck pølser.
Som avrunding falt valget på en stor sofa foran et generøst peisbål med en Five i hånden. KWV Five er en kjempegod sørafrikansk brandy som ikke står noe tilbake for sine mere kostbare franske fettere.
Behagelig klima
Dagtemperatur er tilpasset shorts og t-skjorte med rundt 25 grader, men straks solen går ned litt over 6 blir det ganske kjølig, så da kommer fleece og dunjakker til nytte. Vi har fått med oss varme soveposer, men tar på ullundertøy når vi legger oss.
Ranchen har et opplegg for fot- og rideturer, enten med guide eller alene. Vi velger og ta en rundtur innenfor gjerdet alene i håp om å se litt dyr. Noen antiloper ser vi, men ikke annet. Bortsett fra en mengde termitt tuer. Dette er store byggverk, flere meter høye.
Vel fornøyd med oppholdet kjører vi videre mot neste mål, nasjonalparken Etosha. Neste reisebrev blir om Etosha og dyrene i Afrika.
Følg oss videre: Roadtrip namibia
