For tolv år siden kjøpte vi den første turbilen og startet med overlanding. Siden har det blitt mange eventyr utenfor allfarvei. Her kan du lese om hvorfor vi er blitt så glad i å reise sakte på akkurat denne måten.
Otto og jeg har alltid hatt utferdstrang og vært eventyrlystne og nysgjerrig på fremmede kulturer, historie, arkitektur og språk. Da vi vokste opp var det ikke vanlig å feriere utenlands, så vi drømte begge om å reise og oppdage andre steder og måter å leve på.
Roadtrip til Østeuropa i 1990
For Elins del ble det å lære russisk på videregående starten på en livslang intersse for østeuropa og Russland. Russiskstudier førte henne til et års opphold i Moskva i 1987 under starten av perestrojka og glasnost. Det ble et uforglemmelig år som formet henne for livet. Otto hadde gleden av å tråkle Europa på kryss og tvers på interrail da det ble populært på 70-tallet. Han må vel være en av de få som tok turen til Finland på togbilletten fordi han ville se Finlandia-bygget, levende interessert i i arkitektur som han er.
Da vi ble kjærester og samboere i 1990, gikk vår første stormforelskede roadtrip til en rekke land i østeuropa for å oppleve stemningen før alt ble forandret etter Berlinmurens fall og oppløsningen og Sovjetunionen. Ca ti år senere hadde vi med barna våre på campingferie til Mummidalen. Utover dette hadde vi ikke så mye campingerfaring før vi kjøpte vår første landcruiser med taktelt og bestemte oss for å teste ut overlanding. Her er noen tanker om hvorfor vi liker det så godt.
Å reise sakte
I en verden der alt går fryktelig fort og det er mye stress, er det både deilig og befriende å reise sakte. Det gjør at man rekker å få følelsen av at man forflytter seg, og vi opplever hvordan landskap og omgivelser sakte endrer seg. Det gir en helt annen reiseopplevelse enn når et fly plutselig har forflyttet deg fra A til B, uten at hodet har hengt helt med. Vi velger ofte småveier fremfor motorveier hvis det ikke haster med å komme seg frem, fordi det der er er mye mer spennende å se på og hyggeligere. Underveis stopper vi gjerne når det dukker opp noe artig eller fint, enten det er en liten kirke eller et ekstra naturskjønt sted. På gode dager kommer man inn i en god flytfølelse der ingen ting stresser.
Frihetsfølelse
Å kjøre bil og ikke ha mer enn en røff plan og et mål, gir en helt egen frihetsfølelse. Reisen blir målet, og vi kan ombestemme oss og ta en annen rute hvis vær eller andre forhold tilsier det. Noen ganger får vi gode tips fra lokalbefolkningen eller andre turister, og kommer til et fint sted vi blir noen dager, uten at det har vært planlagt. Og havner vi på et kjipt sted som er utrivelig eller ikke innfrir forventningene, er det bare å dra videre. Det har også skjedd at vi har endret planen vår helt og droppet et viktig reisemål, fordi tilfeldighetene tok oss et helt annet sted.
Eventyr og naturopplevelser
Med “senga på ryggen” og alt vi trenger i bilen, har man friheten til å komme seg dit man vil. I motsetning til en vanlig bolbil, kommer dessuten landruiseren seg frem der det ikke er vei. Det har gitt oss mange eventyr utenfor allfarvei og fantastiske naturopplevelser der vi fricamper langt fra folk.
Det er en helt egen opplevelse å sovne til bjellekuer som beiter rundt bilen og våkne opp til fuglekvitter og soloppgang. Vi liker rytmen vi glir inn når vi legge oss og står opp med sola, og sover veldig godt oppe i takteltet til lydene fra naturen. Som regel er det fine fotturmulighheter der vi fricamper, som gjør at vi kan oppleve naturen vel så mye til fots.
Hvis du liker forutsigbarhet og hva som skal skje på ferien din, er neppe overlanding noe for deg. Vi trives med spenningen om hva som venter rundt neste sving, og liker kontrastene mellom det stygge, kjedelige og og vakre. Og dukker det opp kjipe opplevelser, for det gjør det jo, blir de til gode historier når man har fått dem litt på avstand.
Enkelheten
Det er særdeles trangt i en landcruiser som er ominnredet til bobil. Da er det minimalisme som gjelder. På 12 år har vi gjort våre erfaringer, og Otto har forbedret løsninger utallige ganger, så nå har vi en bil som fungerer bra. I hverdagen omgir vi oss med utrolig mange unødvendige ting. Da er det noe befriende over å gjenoppdage enkelheten i å klare seg med svært lite.
Man klarer seg for eksempel veldig fint med én drikkekopp, et sett bestikk og en kombinert “suppetallerken”, og det er blitt litt hobby å forenkle og minimere løsningene. Elin syns fortsatt det er vanskelig å plukke ut KUN 4-5 kjoler å ta med på langtur, men har innsett at det holder i massevis.
Minimalismen og enkelheten er en fin påminnelse om at tingene eier oss, heller enn omvendt, hvis det blir for mange av dem.
Møter med folk
Noe av det aller beste på reisene våre er møtene med mennesker. Vi har vært på flere reiser med reisekompiser fra Swedish Expedition Society (SWES), og har stor glede av å dele opplevelser med dem. Men også den den kontakten vi får med de vi møter tilfeldig, og kommunikasjonen vi får til på tross av språk og kulturforskjeller er noe vi setter veldig pris på.
Folk i andre land lever livene sine til dels på en helt annen måte enn oss, men har like verdifulle liv. Det lærer vi mye av og det gir oss nye perspektiver på livene våre hjemme. Vi tror at møtene med mennesker som lever helt forskjellig fra oss bygger ned fordommer og skaper større forståelse for hverandre.
Og det er jammen godt sosialt lim i en stadig mer fragmentert og konfliktfylt verden.
Håper dette innlegget var til inspirasjon for deg som vil prøve overlanding. Du trenger ikke avansert utstyr for å komme i gang, og i starten er det enkle ofte det beste. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål, eller vil vite mer om overlanding.
