Provence 2021 – duften av lavendel
Vi hadde ikke noe forhold til Provence fra før, bortsett fra at alle sa det var vakkert, og vi hadde sette Kilden i Provence- filmene. Alikevel ble vi positivt overrasket da vi kom dit, og her er et reisebrev derfra.
Provence består av grønne åser og fjell, hvite kalksteinsklipper og små pittoreske landsbyer. Vi har kanskje mer dramatisk natur i Norge, men ikke den samme sjarmen som det Provence’ske.
Lavendelduft og hanegal
Det er noe helt eget og ganske fredfullt over lavendelengene, solsikkeåkrene og vindruerankene som slynger seg innover i landskapet. Duften av lavendel og urter smyger seg inn og skaper en egen stemning i hver eneste lille landsby, og det er sjarmerende å våkne til hanegal.
Vi kjørte inn fra nord hvor de høyeste fjellene ligger. De reiser seg brått fra det flate landskapet, og veiene blir smale og svingete. Det begynte å bli sent og vi plottet inn en camping oppe i åssiden nær landsbyen Bourdeaux ved veien E4. Den var i overkant strøken og dyr, av badeland-typen, men vi var slitne og fant oss en plass med utsikt over dalen. Heldigvis var det ikke plass til oss mer enn en natt, så vi dro videre neste dag.
Saint-Nazar-le-Desert
Når vi reiser legger vi opp en løs ruteplan på forhånd, og tar detaljene om hvor vi drar videre underveis. En detaljert plan vil alltid ryke allikevel. Så nå gransket vi kartet og fant ut at østover var det flere små landsbyer langs smale veier, og fjell opp i nær 2000 meter. Så dit satte vi kursen. Fricamping var fortsatt uaktuelt så vi plottet inn en camping lengst inne langs en smal vei innover blant fjellene.
Erfaringsmessig er det disse campingene som er de fineste i våre i øyne, og det betyr avslappet atmosfære, god plass og ikke typiske familiecamping med badeland. Altså så nær mulig man kan komme det å fricampe. Og akkurat en slik camping fant vi i den lille landsbyen Saint-Nazar-le-Desert. Ikke den vi hadde plottet inn, men det er ikke av betydning.
Dra vekk fra hovedveiene
Provence er et turistområde, og august er høysesong, men likevel var det ikke fullt opp av turister da vi kom bort fra hovedveiene. Landsbyen hadde et par restauranter, og campingen en hyggelig liten bar med matservering. Vi stortrivdes og ble like gjerne et par dager.
Er du glad i å gå fottur er Provence et godt valg. Alle steder er det gule skilt som peker ut stier. Rundt Nazar var det turer i flere retninger, og jeg gikk en 6 timers tur opp på en nærliggende topp. Fjellturer blir ganske forskjellige fra fjellturer i Norge, siden det er tett vegetasjon til godt over 1000 meter. Kun de høyeste toppene på over 1400 meter er fri for trær, og det er spor etter dyrking av mark over 1000 meter.
La Motte-Chalancon
En flott tur videre fra St. Nazaire er å kjøre gjennom fjellene til La Motte-Chalancon. Vi campet to dager her også på en fin, grønn campingplass med skyggefulle trær rett ved landsbyen. Landsbyen er som en labyrint og det er moro og prøve å navigere seg fram til 1200 talls kirken midt i byen. Det er et par barer og en utmerket restaurant som serverte en fantastisk entrecote med en nydelig pure til.
Som i hele området er det også dramatiske fjell rundt landsbyen er det som innbyr til turer.
De landsbyene som er nevnt her er bare tilfeldig valgt av oss. Hele området vrimler av små landsbyer og det er mange campingplasser å velge mellom.
Mont Ventoux
Sykkelinteresserte kjenner sikkert til Mont Ventoux. En av de tøffeste etappene i Tour de France går til toppen av det 1911 meter høye fjellet. Det er tillatt å kjøre til toppen, så vi la inn det på vei ned mot Middelhavet, der vi hadde tenkt å bade før vi kjørte mot Pyreneeene.
Veien til toppen er fin og bred, bratt og FULL av syklister. Tydeligvis mange som har en topptur hit på sin bucket-list. Vi så en kar som var besvimelsen nær der han gikk leiende på sykkelen, og det var nummeret før vi stoppet og tilbød hjelp. På toppen var det fantastisk utsikt i alle retninger, og et kaos av parkerte biler. Så vi ble ikke lenge før vi kjørte videre mot Saintes-Maries-de-la-Mer i nasjonalparken Camargue.
Camargue inneholder et stort våtmarksområde og er kjent for sine flamingoflokker og hvite hester, og vi så mange fra kjøreturen gjennom området. Hvis det hadde vært færre turister, hadde vi kanskje stoppet underveis. Men det var varmt og masse folk og biler på parkeringsplassene.
Dropp kjøreturen til stranden
Saintes-Maries ligger kanskje ved havet, men vi ga opp å komme ned til det. Køer og enorme mengder parkerte biler over alt på grunn av fellesferie i Frankrike. Det var rett å slett ikke mulig å få seg et bad. Så vi satte kursen mot Pyreneeene. Trøtte og slitne fant vi fram til en campingplass oppe i fjellene ovenfor Perpignan, langt fra hovedveien. En utrolig fin plass med litt hippiaktig preg, som du kan lese om i neste reiesebrev.
Dette er andre artikkel om vår roadtrip Norge – Pyreneene.
Se alt om Pyreneene her: category/spania
