I dette reisebrevet kan du bli med til de fraflyttede landsbyene høyt til fjells i den slående vakre Huseca-provinsen. Der er det en helt spesiell stemning fordi naturen har tatt tilbake landsbyene etter at folk har dratt.
Dette er fjerde reisebrev fra vår roadtrip til Pyreneene 2021. De andre er:
Til Pyreneene – Maginotlinjen og Jura
Provence Roadtrip
Pyreneene – Roadtrip
Aragons kinesiske mur og andre naturfenomener.
Slående vakre Huesca
Liker du dramatikk med høye fjell og dype daler, er den nordlige delen av Pyreneene det rette. Her er det også mer nedbør og tildels tette skoger. Har du lyst til å ga tur i litt mere åpne landskap bør du holde deg lenger sør. Vi fant det ideelle området i Huesca, nord for parken Sierra y los Canones, langs vei A-1604 som går opp fra Boltaña.
Her er landskapet småkupert og ganske tørt, men med små bekker innimellom. Vegetasjonen er småvokst furu, lyng og buskas. Og det er slående vakkert. Sist, men ikke minst, er hele området spekket med små fraflyttede landsbyer. Mange av disse kan man kjøre til, og de er ideelle for fricamping. Andre kan kun nås til fots.
Fraflyttede landsbyer
Som i andre land har Spania opplevd fraflytting fra landsbygda. I Pyreneene, og særlig i Huesca- provinsen er det hundrevis av fraflyttede landsbyer. De fleste av disse er fra sent 1600 tall, ligger høyt til fjells, og et flertall er uten veiforbindelse. De betår av noen få hus, opptil kanskje 20 for de største.
Husene er bygget i naturstein med jord og leire som bindemiddel. Sement var dyrt, og alt for tungt til å kløves eller bæres opp i fjellet. Dette gjør at veggene raskt raser sammen når taket forsvinner fordi bindemiddlet blir vasket ut i regn. Så det er varierende hvor mange hus som er igjen.
Fraflyttingen startet første del av 1900 tallet, og rundt 1960 var det ikke mange fastboende igjen.
Flotte steder å fricampe
Nå er disse landsbyene et eksotisk reisemål. Vi kjørte inn til noen, til dels på svært humpete vei. Det var svært få turister å se i landsbyene på tross av at det var masse spanske turister i området og ganske fullt på campingplassene, så det var ideelt for å fricampe alene.
I tillegg til å være et pittoresk sted å fricampe, på åpne enger mellom husene, så er landsbyene perfekte utgangspunkt for fotturer. Mellom dem gikk det et nettverk av stier/veier, og disse er nå gjort til en del av de nasjonale turiststiene og er godt merket.
Ønsker du å besøke disse landsbyene så finner du mange på Google maps. Her er en spansk side med mye informasjon: http://www.despobladosenhuesca.com/
Escartin
Escartin er en av de mest spektakulære landsbyene. Den ligger høyt til fjells uten veiforbindelse, er ganske stor, og har mange intakte hus. For å komme dit kjørte vi opp til landsbyen Bergua. Vi hadde håpet å fricampe der, men landsbyen var nå tatt i bruk som feriested, så det var ikke aktuelt.
Fra Bergua er det 1,5 time og 400 høydemeter opp til Escartin på 1350 meter. Da landsbyen ble bygget var det neppe vei til Bergua, så alt måtte kløves eller bæres opp på de bratte stiene helt nede fra dalen. Et fantastisk slit må det ha vært.
Legg merke til at kirkeklokken fortsatt henger igjen i den forbausende inntakte kirken. Den er ganske stor og må veie mange hundre kilo. Hvordan de har fått den opp kan man undre seg over. Antageligvis er den dratt opp på slede. I de andre landsbyene med veiforbindelse som vi besøkte var klokkene borte. Bronse har høy metallverdi. Men her hang den altså fortsatt, siden ingen hadde orket slitet med å få den ned igjen.
Landsbyen ligger spektakulært til på en klippe med utsikt over dalen og fjellene videre innover. I de stubratte fjellsidene over og under er det bygget terasser for dyrking av, tja hva?
Matidero
Landsbyen består av 5-6 hus, noen ganske inntakte, noen sammerast. Som alle disse landsbyene har den en liten kirke med tårn. Og den har en vannpost hvor du kan fylle drikkeflasken din. Selv midt i spansk fellesferie møtte vi ingen mennesker her, og hadde hele landsbyen for oss selv.
Her oppe i 1200 meters høyde hadde vi noen rolige dager for oss selv . Gikk litt tur på dagen, leste bok og drakk litt vin på kvelden. Rundt 30 grader, men med en svalende bris fra vest. Solnedgangen bak det gamle kirketårnet var magisk.
Rundt ti bjellekuer beitet rolig omkring bilen og la fra seg kuruker vi heldigvis unngikk å tråkke i. Klangen fra bjellene dere bysset oss i søvn og vekket oss, og fikk oss tilbake til en annen tid. Dette er virkelig følelsen av å være på tur.
Finestra
Dette er en landsby som ligger ved Aragons svar på den kinesiske mur, Muralla de Finestras, en særdeles unik geologisk formasjon som blir omtalt i neste reisebrev. Landsbyen består av i underkant av 20 hus, noen i ganske god stand. Den ligger spekatakulært til ved det store vannreservoaret, og den kinesiske mur. Mange turmuligheter i området.
