Sørlandet byr på smale kystveier, nærhet til havet og lange strender. Her kan du følge oss nedover kysten til Stavanger, og videre oppover Vestlandet retning Lærdal.
Fra Måbødalen/ Eidfjord og videre nordover kan du lese om her: Biltur Vestlandet Sør
Lindesnes
Lindesnes er Norges sørligste punkt. Der fant vi en koselig liten campingplass, overnattet og kikket på fyret neste dag. Rundt fyret var det bygget opp et museum, kafe og etc. Som Norges sørligste punkt får det mange besøkende, om ikke like mange som Nordkapp. Uansett var fyr og museum interessant å se. Museet fortalte historien om de som hadde bodd der, under karrige kår med små potetland der det var mulig mellom knausene. Og Norge som sjøfartsnasjon og fyrenes betydning ble selvfølgelig forklart.
.
Ved Lindesnes Camping
Lindesnes Fyr
Farsund
Deretter begynte den virkelige turen. Vi tok den smale vei Fv 401 retning Farsund gjennom kyst og innland, over smale broer, skarpe svinger og så deretter E18 et stykke. Fra Farsund vei 44 mot Egersund. Naturen som møtte oss var veldig overraskende, mye villere og variert enn vi trodde. Fjellene er nok lavere enn på Vestlandet, men veien snor seg veldig mellom knauser, vann, og med kjappe besøk ned til fjordene. Blant annet Jøssingfjord, velkjent fra krigshistorien. Altmark affæren hvor Tyskland beskyldte Norge for ikke å bevare nøytraliteten ved å la engelskmennene borde Altmark som hadde gjemt seg i Jøssingfjorden.
Noen klipp far dash kameraet
Helleren
Her ligger også Helleren, en gammel husmannsplass spektakulært under en enorm fjellhylle som strekker seg langt ut over husene. Flere flotte fotturer starter fra Jøssingfjord. Langs hele 44 er det mange muligheter for fotturer med skiltede turforslag. Ønsker man å fricampe fins det en del steder, selv om det kan være vanskelig å komme av veien.
Helleren – Jøssingfjord
Jæren
I Egersund kan man stikke innom Fajansemuseet. Kanskje ikke så gedigent som forventet, men man kan jo se igjen bestemors gamle servise fra barndommen. Så fortsetter vi Rv 44 mot Jæren. Naturen slapper nå litt av, og snart brer Jærens strender og heier seg ut. Vi tar inn på den utmerkede Brusand camping på Ognastranda. Det ligger også en annen camping lenger øst på stranda, men denne virket veldig forblåst og minnet mest om en straffekoloni med hytter tett i tett.
Ved Ogna
Dagen etter dro vi litt tilbake retning Egersund for å gå tur i det flotte terrenget vi hadde passert dagen før. Og her fant vi selvfølgelig den perfekte plassen for å fricampe, på den andre siden av jernbanelinjen, mot et stort naturvernområde. Kjør under jernbanen ved campingen som ligger her (kun faste plasser), og så følg grusveien mot øst. Det står sikkert noen bobiler der allerede, men god plass til flere. Og et flott turterreng blant knauser langs havet. Også masse små sandstrender mellom knausene.
Videre fra Ogna mot Stavanger blir det helt flatt med jorder oppdelt av utallige steinmurer. Noe monotont, men det er flere fyr som er åpne for publikum. Vi var innom Obrestad og ble satt grundig inn i fyrets historie av en engasjert ung mann som hadde sommerjobb som guide.
Stavanger
I Stavanger var det gladmat festival. Maten var sikkert glad, den var i alle fall dyr. Men det lå cruisebåter ved bryggene og ekstremt folksomt. Så vi ruslet heller i den flotte gamle trehusbebyggelsen og tilbrakte noen timer på en brun pub.
Glad? mat i Stavanger
Lysebotn – Prekestolen
Har du lyst på en fjelltur kan du gå i stim opp til Prekestolen. Den ligger høyt over Lysefjorden, rett nord for Stavanger. Kjør gjennom Ryfasttunnellen og sørover igjen gjennom Jørpeland.
Et alternativ er å se Prekestolen nedenfra. Tar du vei 450 fra Stavanger kommer du til Lyseveien som via utallige hårnålssvinger tar deg ned til Lysebotn, innerst i Lysefjorden.
Derfra kan du ta ferge ut fjorden og fortsette nordover Vestlandet.
Men det er veldig mange turister i området. Fergen er liten og dyr, så bestill plass.
Se: ferje-pa-lysefjorden-lysebotn-forsand-lauvvik
Lysebotn Image by Jonathan Reichel from Pixabay
Prekestolen Image by gabmarjan from Pixabay
Baroniet Rosendal
Velger du de litt mindre veiene videre nordover, som 500, kommer du til Baroniet Rosendal. Det er et lite slott fra 1600 tallet med en fantastisk hage, og Norges eneste baroni. Absolutt verdt et besøk, både inne og ute. Det arrangeres også konserter her, inne i slottet er det intimkonserter, og større arrangementer i låven. Nede på kaia i Rosendal er det lagt til rette for bobilcamping.
Røldalsfjellet
Holder du deg derimot på E134 kommer du til Røldalsfjellet. En stund etter Røldalsvannet forsvinner E134 inn i en av de utallige tunnellene, men du kan med fordel ta gamleveien over fjellet. Den tar av rett før tunnellen og fører deg gjennom et vakkert fjellandskap med små vann og en flott foss. Veien er en del av Scenic Roads Ryfylke.
Låtefossen
Etter Røldalsfjellet kommer du til den spektakulære Låtefossen. Den 165 meter høye fossen stuper rett ned ved veien som passerer over en steinbru. Du får en dusj over bilen.
Image by MARIE SCHNEIDER from Pixabay
Folgefonna
Du vil og passere Folgefonna, Norges tredje største isbre.
Det er flere steder du kan komme til breen, sjekk på https://folgefonna.info/
Videre nordover på Vestlandet
Her kan du lese om Måbødalen/ Lærdal til Stryn: Biltur Vestlandet Sør
Og Stryn til Sunndalsøra: Biltur Vestlandet Nord
Og du kan fortsette nordover til Nordmøre. Kristiansund, Atlanterhavsveien, Smøla: Kristiansund og Smøla
Retur via E16 og Valdres
Velger du å bryte av fra Lærdal passer du Øie stavkirke i Vang. Kirken er liten og ikke så spektakulær som Borgund, men interessant fordi den innvendig har bevart den opprinnelige katolske innredningen. De andre kirkene ble bygget om etter at Luther gjorde sitt inntog her i landet. Grunnen til det katolske interiøret er også interessant. Kirken ble funnet under gulvet på en nyere kirke på begynnelsen av 1900 tallet, og gjenreist på 1950 tallet.
Den hadde blitt revet fordi den sto på et flomutsatt sted. Og is stedet for å gjenbruke materialene i den nye kirken, noe som dessverre var vanlig, så hadde menigheten lagt kirken under gulvet. Guidene var et entusiastisk tysk pensjonist-ektepar som hadde guidingen som sommerjobb. Bra norsk snakket de, og de ville gjerne ha flyttet til Vang, men deres tyske pensjon passet dårlig med norsk prisnivå
