Salta og Jujuy, Argentina.

0
151
JuJuy Argentina

Ved siden av Patagonia er Salta og JuJuy regionen helt i nord mot Bolivia de mest besøkte deler av Argentina. Området byr på fantastiske fjellformasjoner og topper på over 6000 meter. Du kan komme deg rundt med buss, guidede turer eller leiebil.

Fra BA er det greiest å fly til byen Salta, den største i området. Bli gjerne en dag eller to i Salta som har et yrende liv og en flott kolonialstil gamleby med den flotte parken Plaza 9 de Julio i senter. Rundt parken ligger det restauranter med uteservering som har god og rimelig mat. Prisnivået er vesentlig lavere enn i BA.

I ene enden av parken ligger en storslagen katedral med et meget forgylt indre. Du vil også finne et arkeologisk museum her, spesialisert på utgravninger i fjellene. Blant annet har de to Inka mumier som er funnet på offerplasser, den ene på en 6000 meter høy vulkan.

Et kvartal østover finner du den fargerike kirken San Francisco, og vegg i vegg med en skjult perle, Restaurant Patio San Francisco. Restauranten ligger tilbaketrukket og skyggefullt til og serverer meget god og rimelig mat. Her fikk jeg den beste Ojo de Bife jeg har fått i Argentina, og til halve prisen av hva du må betale i BA. Og Papas Andenos som er halve, stekte poteter. En deilig avveksling fra frits. (les her i Buenos Aires om bifftyper)

Overnatting

Jeg er vant til å bruke Booking.com for å finne overnatting. De har mange overnattingssteder i området, men flere ganger skjedde det at jeg fikk bekreftelse, så for dagen etter å få beskjed om at de allikevel kunne ta oss mot. Og Whatsapp ser ut til å være den fortrukne kommunikasjonsformen.

Utenfor byer er det vanligvis ikke mobildekning og veldig få overnattingssteder på Booking.com. Men vi fant ett gå Google Maps og fikk booket rom via Whatsapp. Så dette er nok den sikreste måten å booke på, i alle fall for å få konfirmert bookingen.

Kvaliteten på overnattingsstedene er ganske varierende. Fra et knøttlite rom til 400 kroner uten aircondition, til stort rom i gammel kolonial bygning, med aircondition, stor hage og pool til 380 kroner. Så bruk litt tid på å studere tilbudene.

Alle steder har vi blitt tatt vennlig i mot. Selv om engelsk kunnskapene er dårlige, og våre spansk kunnskaper ditto, har ikke dette vært noe problem. På overnattingsteder, restauranter og i butikker har vi aldri opplevd utålmodighet eller irritasjon, og vi har alltid funnet ut av det. Argentinerne er i det hele veldig høflige å behagelige å forholde seg til.

Humahuaca

En tur fra Salta til Humahuaca er absolutt å anbefale. Kjører du bil kan du velge mellom Ruta 9 og 52 ut fra Salta. Ruta 52 begynner dårlig, men blir etter hvert firefelts vei; det går unna, men er kjedelig.

Ruta 9 derimot er en smal, ekstremt svingete vei som går over et jungelkledd fjell før du kommer innpå 52 lenger nord. Du kjører mellom vegger av grønt, og sikten rundt de utallige svingene er fraværende, så det går sakte.

Uansett veivalg trenger du god tid. Både for å stoppe for å fotografere, eller bare beundre den fantastiske utsikten. Om naturopplevelser har sin motsats i Stendhal syndromet, så møter du den her.

Du kjører hele tiden i bunnen av dalen mens veien sakte stiger til 3000 meters høyde. På begge sider har du fjell. Fjell som hele tiden skifter farge, først er det grønt, så er det rødt og av og til grått. Fjellsidene er på ingen måte glatte og kjedelige, men brukket opp i fantasifull formasjoner.

Litt opp i dalen tar vei 52 av til Purmamarca, og videre til Salinas Grandes og Chile. Her har naturen gått amok og skapt Fjellet med de 7 Farger. Landsbyen Purmamarca ligger omkranset av lagdelte fjell med ulike kulører. Stedet er en turistmagnet så regn med en del mennesker. De fargerike fjellene fortsetter videre oppover mot fjellpasset, men mer om det senere

Humahuaca er en trivelig landsby med brosteinsbelagte gater, mange overnattingssteder og masse folkeliv. Litt nord for byen finner du Quebrada de Humahuaca hvor naturen igjen har gått amok med farger og formasjoner.

I Humahuaca tenkte vi at vi skulle være litt fine på det og bukket et rom i den øvre prisklasse, dvs 400 kr natten. Også lokket av at de hadde gratis parkering. Vi ble litt skuffet over at rommet var det minste vi har sett, det var nesten ikke mulig å få med bagasjen inn, og parkeringen var på gata utenfor. Frokosten var, selv til Argentina å være, særdeles spartansk.

Salinas Grandes / Ruta 52

Vår opprinnelige plan var å kjøre Ruta 52 over til Salinas Grandes og så ta Ruta 40 sørover til Cafayate. Ruta 40 er berømt. Den er Argentinas svar på Rout 66, og strekker seg fra Bolivias grense til helt sør i Patagonia. Problemet er bare at denne delen av 40 mellom Susques og Cafayate også er den dårligste. Grus hele veien, og du må over et av verdens høyeste fjellpass, Abra del Acay på 4950 meter, bare slått av et par steder i Himalaya. Når det i tillegg er sommer og en del regn med fare for utvasking og ras, og vi er alene i leiebil, riktignok med firehjulstrekk, fant vi det vel risikabelt.

Men vi kjørte 40 et stykke fra Cafayate og nordover senere, les her: (kommer)

Salinas Grandes ville vi derimot se og Ruta 52 er i seg selv verdt turen. Du passerer Purmamarca og de 7 farger, men de fargerike fjellene forfølger deg oppover. Og oppover går det. Først slakt, men snart i en rekke hårnålssvinger inntil du passerer høyeste punkt på 4170 meter. Rett etter passet vil du kunne skimte det hvite saltet som dekker saltsjøen Salina Grande. Veien er bred og fin og asfaltert hele veien. Det er mange trailere som skal til, eller kommer fra Chile- De snegler seg i 5 km/timen opp de bratteste kneikene.

Santuario de Tres Pozos

Etter passet går veien slakt nedover til Salinas Grandes på 3400 meter. Saltsjøen var fin og hvit den, kanskje ikke ekstremt spennende, men turen over fjellet gjorde det uansett til en opplevelse. Det er dårlig med overnattingsmuligheter i området, men ved hjelp av Google Maps og Whatsapp fant vi et sted i en liten landsby, Santuario de Tres Pozos hvor vi ble vel mottatt av en trivelig dame og ble tildelt et stort, rent rom med bad for 160 kr natten.

Landsbyen var også interessant å oppleve. Her var det ikke mye kolonial stil. Husene besto utelukkende av brun, hjemmelagd leire-murstein, plassert langs et nettverk av brede grusveier, midt på en forblåst slette med noen pjuskete lamaer. Antageligvis huset den arbeidere som jobbet på saltverkene. Den ene restauranten var stengt, men det var et lite Supermarcado som var åpent.

Høydesyke

Høydesyke er noe du må ta høyde for. En rask oppstigning fra 2500 meter til over 4000 meter kan gjøre noen syke. Det er helt individuelt hvem som får det. Det har ingen sammenheng med fysisk form. Men det fins medisiner som kanskje bør være med i bagasjen.

Av oss to i reisefølget ble den ene temmelig satt ut når vi kom til Salinas Grandes og tilbrakte tiden der sovende, mens den andre bare fikk en lett hodepine som lot seg kurere med en Paracet.

Tren a las Nubes

Om du ikke kjører bil kan du allikevel komme deg opp i høyden. Tren a las Nubes, eller toget til skyene er en av verdens høyest beliggende jernbaner. Den spektakulære togturen tar deg opp til 4220 meter. Jernbanen er bygget for gruvedriften og gikk tidligere over til Chile, men er nå kun trafikert av turist-tog. Det er snakk om at den skal åpnes hele veien, men ingen vet vel når.

Se: trenalasnubes.com.ar

Belgrano jernbanen er et smalsporet jernbanenettverk som for det meste er nedlagt. Men fra Salta og nordover mot Bolivia er det full fart på å istandsette linjen igjen, med nye skinner og bruer hvor nødvendig. Dette blir en fabelaktig fin tur når det blir ferdig. Ut fra hva jeg kunne se er det klart nesten til Humahuaca, så om et år eller to?

Kjøre bil i Argentina

Det er veldig behagelig å kjøre bil i Argentina. Bilistene er høflige, regler overholdes og kjørestilen er avslappet. Fartsgrensene er 40 og 60 i tettbebygd strøk, og 80 på landeveg. Skiltingen er dog noe merkelig. Plutselig kan det dukke opp 40 eller 60 skilt på oversiktlig landeveg uten bebyggelse. Og om farten settes ned så blir dette aldri opphevd med skilt igjen, så det blir litt gjetning. Bortsett fra i tettbebyggelse er det ingen som bryr seg om disse skiltene.

Det er ganske ofte politikontroller, men vi ble bare sjekket en gang på 10 dager.

For praktiske spørsmål som penger etc, les her: Buenos Aires

Les om Buenos Aires, Bariloche og Salta sør/ Cafayate: category/argentina

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.