Vi har reist rundt i Argentina i 4 uker, fra Bariloche sør i Patagonia, Buenos Aires, og sist i det fantastiske Salta området helt i nord. Nå avslutter vi reisen ved å ta buss fra Salta by til San Pedro de Atacama i Chile.
Les om Argentina her: category/argentina
Bussen til Chile går fra bussterminalen i Salta klokken ett om natten. Det skal i prinsippet være tre selskap som trafikkerer ruten over til San Pedro de Artacama, men bare ett selskap, Andesmar ser ut til å gjøre det i praksis.
Bussen er halvfull og vi slumrer bak tiltrukkede gardiner, og får ikke sett noe av den sceniske veien vi kjører, Ruta 52 over et pass på 4170 meter. Men vi har kjørt der før, noe du kan lese om her: Salta og Jujuy, Argentina.
Vi våkner rett før vi når grensestasjonen Jama litt før klokken 8. Solen står lavt og får saltsjøen på venstre hånd til å glimre som sølv. På høyere hånd har vi en vulkan med snødekt topp på over 5000 meter.
Grensen
På grensestasjonen blir vi stående i en lang kø. Ingenting skjer. Jeg kommer i snakk med en engelsktalende argentiner som kan fortelle at grensen er stengt fordi det har snødd på Chilensk side. Bussjåføren sier vi må vente til snøen har smeltet, eller den har blitt ryddet vekk. Sist det skjedde sier han, brøt ryddemaskinen sammen og det tok laaang tid.
Vi har heldigvis mye mat og vann og må ta det som det kommer. Stasjonen ligger på 4200 meters høyde, men vi merker heldigvis lite til høyden. Du blir jo akklimatisert etter hvert. Allerede etter et par timer begynner ting å skje. Vi blir loset inn på grensestasjonen hvor det hersker et kontrollert kaos siden så mange biler har hopet seg opp, og nå skal alle gjennom systemet.
Det er først en kø for argentinsk emigrasjon. Heldigvis er den allestedsværende bussjåføren på plass og dirigerer oss til rett kø. Køen beveger seg raskt, og så er det over i en ny kø for chilensk immigrasjon som også går rimelig fort unna.
Sjåføren er igjen på plass; nå må vi hente all bagasje og stille opp i tollkøen. Vie er jo alle i samme buss og han vil vel komme seg videre så fort som mulig.
3 timer etter ankomst beveger vi oss over til Chile og inn i Atacama ørkenen. Ørkenen er en gold steinørken. Vi passerer saltsjøer hvor det er noen grønne flekker hvor lamaer gresser. Rundt oss er det snødekte, kjegleformede fjell med snø på toppen.
San Pedro de Atacama
Etter noen timer svinger vi inn i San Pedro. Brått er det grønne trær rundt oss, midt i den brun-gråe ørkenen. Vann fra snøsmelting og regn i fjellene presses opp her midt på sletten og skaper en oase som så er blitt til en liten by.
Atacama kan by på mange spennende aktiviteter så byen er blitt et gedigent turistmål. Sentrum er preget av velholdte en etasjes bygninger i kolonialstil og sånn sett pen å se på. Men, du verden så mange turister som stimer rundt i gatene.
Alt det opprinnelige er borte og overtatt av turistindustrien. Suvenirbutikker, tur organisatorer, kiosker, restauranter ligger vegg i vegg gatene gjennom. Eneste som bryter ensformigheten er en bank og et apotek. Brorparten av turistene er ungdommer som søker opplevelser i ørkenen, og sosial action. Utover kvelden fylles restaurantene. Det spilles musikk og stemningen er høy. Interessant nok er det spiseplikt på de fleste restaurantene, så du kan ikke sette deg ned for bare å ta en drink.
Geysirer
Vi begrenset oss til en utflukt til de såkalte geysirene. Klokken 04:30 ble vi plukket opp utenfor hostalet av en minibuss og fraktet 1,5 time opp i fjellene, til et vulkansk område med varme kilder og geysirer. Der tuslet vi rundt blant rykende vannhull en stund i 2 kuldegrader i 4200 meters høyde mens vi ventet på at solen skulle stå opp og varme oss. Snødekte vulkaner på alle kanter, et mylder av mennesker.
Og soloppgangen var fin der oppe. Sollyset spilte i dampen fra kildene og dunjakken kunne etter hvert tas av. Guiden fortalte at det ble ned mot minus 25 grader om vinteren, men ikke noe nedbør.
Geysirene som sådan var vel ikke så mye å snakke om. Den største sprutet under meteren høyt. I følge guiden varierte dette med hvor mye nedbør det hadde vært. Har du vært på Island kan du bli skuffet, men omgivelsene var spektakulære.
På veien tilbake stoppet vi for frokost i det «grønne», og det var den beste vi fikk i løpet av 4 uker i Argentina og Chile. Ferskt brød og eggerøre ser du ikke mye til ellers.
Etter lunch er det musikalsk innslag med den obligatoriske El Condor Pasa på panfløyte.
På veien tilbake så vi en kanin.
Skulle jeg gjort reisen på nytt hadde jeg nok droppet Chile og holdt meg i Argentina. Du finner langt triveligere steder enn San Pedro der. På den annen side var selve ørkenen og fjellene verdt besøket.
Vi reiste hjem via Santiago. Byen var et mylder av mennesker i 32 grader. Prisnivået i Chile er 50 – 100% høyere enn i Argentina.
Men selvfølgelig, det var bare en bitte liten del av Chile vi fikk sett.
Det er lurt å bestille billett i god tid på nettet. Bussene blir fort fulle. Link til Andesmar: andesmar.com/en
Les alt om Argentina her: category/argentina
