Mange har tatt et avbrekk fra norsk vinter og fløyet til Kanariøyene for å nyte strandliv og turmuligheter. Fortsetter du sørover et par timer til havner du på Kapp Verde øyene.
Ønsker du strand og late dager er øya Sal førstevalget. Dit har flere turoperatører direktefly. Er du derimot ute etter natur og turmuligheter bør du satse på en annen øy. Kapp Verde består av 10 større øyer hvor særlig 3 av de kan by på dramatisk natur og spennende fotturer. Det er Santiago, Fogo og Santo Antão.
Santiago, den største øya kan du fly direkte til. De to andre kan kun nås med ferge fra naboøyene. Santo Antão er kjent for å ha den flotteste naturen og stiene. Du kommer deg dit med fly til naboøya São Vicente og deretter en time med ferge.
Lisboa
São Vicente er ikke av de største destinasjonene på Kapp Verde og du må innom Lisboa for å bytte fly. Når jeg dro i februar var ikke mulig å finne korrespondanse videre samme dag, så jeg valgte heller en kombinasjon som gav meg et helt døgn i Lisboa. Det tar kort tid å komme seg fra flyplassen inn til byen med metro så det gir en stressfri stop-over.
Lisboa var grå og regnfylt da jeg kom, men neste dag skinte solen og det var meldt 17 grader. Jeg angret på at jeg ikke hadde blitt over en dag til.
Har du ikke vært i Lisboa vil jeg anbefale det. Jeg bodde på et lite hospits i bydelen Alfama, litt opp i bakkene overfor bykjernen, med den berømte gamle trikken hvinende forbi ute på gaten. Strøket krydde av gamle kirker, små kafeer og restauranter. Alt som skal til for den rette Lisboa atmosfæren.
Cabo Verde Airlines fra Lisboa til São Vicente
Innsjekking startet til normal tid, klokken 13. Avgang klokken 14. Jeg hadde av ukjente årsaker blitt oppgradert til første klasse. Neppe fordi jeg var pen i tøyet, kanskje fordi de trengte mer vekt forut. Det var meg egentlig likegyldig; jeg så fram til en behagelig tur i et veldig sete, et overdådig måltid og mengder av drikkevarer.
Boarding var ferdig rett før avgangstid, men lite skjedde. Det gikk en halvtime, det gikk en time. Kanskje Gabo Verde Airlines ikke hadde betalt for drivstoffet? Flyet var litt opp i årene og tildels slitt i inventaret så det vitnet ikke om den beste økonomi i det lille flyselskapet.
Gulkledde personer kom og gikk. Endelig med det forgjettede papir som ga oss tillatelse til å ta av. Trappen ble rullet bort og snart var vi i luften.
Livet på første klasse artet seg veldig forskjellig fra hva jeg antok. Ingen mat, ingen drikkevarer. Etter 3 timer fikk jeg et plastkrus med lunkent vann. Sidemannen med en veldig gullklokke hadde tydeligvis flydd ruten før siden han hadde med en halvflaske brandy for å forkorte turen.
Men beinplassen var god.
São Vicente
Siden ankomst var på kvelden og båten til Santo Antao går om morgenen måtte jeg også legge inn en overnatting i Mindelo på São Vicente. Dette er Kapp Verdes nest største by med ca 80.000 innbyggere. Byen er kjent for sin tradisjonelle musikk og karneval. De som hørte Jungeltelegrafen på radio vil raskt finne tonen.
Klokken 8 neste morgen gikk fergen over fjorden som skiller de to øyene. Det er en times båttur som kan være litt huskete fordi vinden får godt tak og bølgene kommer på tvers. Det var rikelig med spyposer ombord, men været var bra og jeg kunne ikke se noen bli brukt. Passasjerene besto av lokalbefolkning og ganske mange turister. De fleste kledd i turutstyr og interessant nok var de over 60 i flertall. De bratte fjellene krever at du er i god form, men det er jo dagens pensjonister. Mange har god økonomi og mulighet til å dra i februar.
Jeg hadde booket meg inn på et hospits i Paul dalen. I følge hospitset ville jeg finne en såkalt aluguer med navnet, Casa das Ilhas, i frontruten når jeg kom i land. Den var ikke å se. Aluguer er det vanlige fremkomstmidlet. Det er enten en maxitaxi eller en pickup hvor du sitter på planet. De er billige, kjører når de er fulle og kan praies over alt. Da kjører de som collectivo. Men vær oppmerksom på at hvis du er eneste passasjer så er den plutselig privado, altså taxi. Da er prisen 10 ganger høyere. En kort collectivo tur koster 10 kroner, mens en lengre, som fra Port Novo til Ribeira Grande, 30-40 kroner. Mer om dette i de andre postene.
I en liten kiosk ved havnen fikk jeg kjøpt SIM kort. Med norsk SIM koster 1Mb 10 kr så det blir fort dyrt. Der traff jeg og en klegg av en mann som gjerne ville kjøre meg privado, dvs som taxi. Dette er dyrt og bør unngås. Han fotfulgte meg mellom de kanskje 30 aluguerene som sto oppmarsjert og insisterte på å kjøre meg. Jeg slo jeg til etter å ha prutet ned prisen fra 50 til 40 Euro.
Straks vi var ute av byen stoppet han bilen og ville ha 60 Euro. Vel er det et godt stykke på en smal å svingete vei, men det får være måte på! Mannen snakket kun portugisisk, og jeg kranglet så godt jeg kunne på den lille spansken jeg kan. Til slutt ga han seg og turen kunne fortsette.
Kapp Verde har Afrikas laveste kriminalitet, men luringer er det selvfølgelig en del av så avtal alltid pris på forhånd. Det som er av alvorlig kriminalitet er på turisttette steder og i de to største byene, Praia på Santiago og Mindelo.
Santo Antão
Øya er den nest største av Kapp Verde øyne, men har kun 30.000 innbyggere. De fleste bor i 3 tettsteder, Porto Novo hvor fergen legger til, Ribeira Grande som er størst, og Ponta do Sol. De to siste ligger på østkysten av øya som får en del nedbør. Fra kysten går det flere grønne daler innover øya hvor det drives landbruk. Der dalene slutter overtar fjellet som hever seg til 1500 meter. Det er disse fjellene som sørger for nedbør da de fanger opp skyene som frigjør regn og dis.
Den vestlige delen av øya er veldig tørr og har nesten ikke bebyggelse.
Paul dalen
Paul dalen er en av de mest naturskjønne på Sant Antao. En grønn dal omkranset av nærmest loddrette fjellvegger. Dalen kulminerer med et vulkankrater på 1300 meter i enden. En brosteinsbelagt vei snirkler seg oppover med enkelte husklynger tett på, spredt bebyggelse oppover de grønne fjellsidene.
Casa das Ilhas lå 15 veldig bratte minutter opp fra veien med en fantastisk utsikt nedover dalen. Casaen består av små hytter spredd utover mellom bananplanter og blomstrende busker. Jeg hadde tenkt å bli på øya en drøy uke og foretrakk da et sted ute i naturen, i stedet for et hotellrom i et tettsted uten andre utemuligheter enn støvete gater. Selvfølgelig betyr det færre bekvemmeligheter også. Men om en klatrer ned til hovedveien fins det et par små barer/restauranter og en bitte liten butikk.
Det dårlige utvalget i butikken begrenser lunchen til sardiner, tunfisk og et bolleaktig brød, men det går greit for en ukes tid. Frokost og middag får jeg på casaen.
Middagen spises i fellesskap, 17 gjester ved et langbord. Det ulike tallet skyldes meg, som reiser alene. Jeg hadde ventet å møte mest tyskere her, men her havner jeg midt på bordet hvor de til høyre snakker fransk, de til venstre nederlandsk. Heldigvis er nederlendere gode i engelsk.
Middagen er enkel, en rett. I går spiste jeg middag i Mindelo og hadde da valget mellom fisk eller en typisk Kapp Verde-rett. Jeg valgte det siste og fikk servert en gryte med bønner og fleskebiter.
I dag på Casa das Ilhas får jeg bønner med et kyllinglår. De er tydeligvis er glad i bønner her. Heldigvis ble det fisk dagen etter, riktig en god en. Vi befinner oss tross alt 50 mil ut i Atlanteren, så fersk fisk får du overalt.
Casaen drives av en driftig belgisk dame som har bodd på Kapp Verde i 26 år og har drevet casaen siden 2006. Det jeg liker ved dette stedet, i tillegg til beliggenheten, er at du kommer litt innpå de andre gjestene ved felles måltider. Når du reiser alene og i tillegg er litt introvert kan det bli mange ensomme restaurantbesøk hvis du ikke blir kjent med andre som reiser solo.
For å spare gjestene for å slepe kofferten de 100 høydemeterne opp til casaen stiller to sterke damer opp ved ankomst. De tar kofferten på hodet og fører opp den steile bakken. I tillegg bærer de alle varer opp. Men det mest fantastiske var da en av de kom med en 30 kilos vaskemaskin på hodet. I følge Katelijne, innehaveren, får hun godt betalt for jobben, på samme vis som de andre 8 lokale som jobber på stedet. En ettertraktet arbeidsplass i et område uten alt for mange muligheter.
Fotturer
Ut fra Paul er det flere muligheter uten at du trenger bil. Men det er også lett å ta en aluguer eller taxi til nærliggende områder. Felles for de fleste turer er at det er bratt og du må regne med fra 600 – 800 høydemeter stigning. Alternativet er å kjøre til fjells. Der oppe fins flatere løyper, eller du kan gå ned til dalen igjen. Se andre poster om turer: kapp-verde
Mange kjøper turpakker med guidede turer, eller leier guide for en dag. For alle de offisielle turløypene er det helt unødvendig med guide. Hovedstiene er det gamle veinettverket fra før bilene kom de til øya, og de er veldig godt merket og godt vedlikeholdt. På den annen side kan guidene språk og har masse informasjon å komme med, så de kan gjøre turene mer lærerike.
Selv om øya er et paradis for fotturister er den vel verdt et besøk av andre som liker å ta det mer med ro. Den storslagene naturen innbyr til sightseeing med bil. Spesielt den gamle veien fra Porto Novo til Reibeira Grande via vulkanen Cova de Paul er spektakulær.
Kapp Verde facts
Kapp Verde er ikke et rikt land, men har dog en en de bedre økonomiene i Afrika. Landbruk og turisme er de viktigste inntektskildene. Inntrykket er at levestandarden er rimelig god. Husene er nymalte, bilparken moderne og ingen tigging. Selv når du kommer et godt stykke fra bilveg har jeg sett at de har vannklosett.
Men når du kommer godt opp i høyden lang fra veg ser det mer stusselig ut med små umalte murhus og bitte små jordflekker der det er mulig, terrassert oppover de bratte fjellsidene.
Her må alle varer bæres opp og jordbruksvarer som skal selges bæres ned bratte, steinsatte stier.
Kapp Verde var tidligere portugisisk og fikk sin uavhengighet i 1975. Øyene var ubebodd når de ble oppdaget på 1400 tallet og ble befolket av portugisere og afrikanske slaver. I dag er det en blanding av disse.
Offisielt språk er portugisisk, men det er Kapp Verde Kreolsk som snakkes. Kreolske språk er et språk hvor ordene er hentet fra basis språket, her portugisisk, men hvor grammatikken er sterkt forenklet. Det oppstår når folkegrupper med forskjellig språk søker å finne en felles måte å kommunisere på.
Få snakker engelsk, men jeg klarte meg i praktiske sammenheng med mine begrensede spanskkunnskaper. Antageligvis spansk kreolsk.
Valutaen er Kapp Verde Escudos, men Euro går like bra. 10 escudos tilsvarer en norsk krone. Escudos er ikke konvertibel så pass på å bruke alt før du reiser.
Visum er ikke nødvendig for nordmenn, men pass på å fylle ut EASE- Traveller Pre-registration form senest 5 dager før ankomst.
Som nevnt går det direktefly til Sal og det er mulig å fly videre til São Vicente. Men dette er ganske dyrt, og flyvningene kan være irregulære. Så det enkleste er via Lisboa. Cabo Verde Airlines og TAP Air Portugal flyr Lisboa – São Vicente. TUI flyr også direktefly fra Amsterdam
Hvor skal man bo
Paul dalen er naturskjønn, har mange turmuligheter, men er noe isolert. Ribeira Grande er vedlig sentralt plassert kommunikasjonsmessig, men lite sjarmerende.
Ponta do Sol er derimot en trivelig liten tidligere fiskerlandsby som ligger helt på østspissen av øya. Litt mer utenfor allfarvei, men det er bare et kort stykke med aluguer til Ribeira Grande.
Cruzinha og Chã de Igreja ligger i den ville og vakre Ribeira da Garça dalen, har amnge turmuligheter, men få overnattingssteder.
Avhengig av hvor lenge du skal være her er det jo fullt mulig å lytte litt rundt. Det fins turarrangører som legger opp rundturer hvor bagasjen kjøres til neste hotell, mens du tar bena fatt.
Været
Kapp Verde ligger på høyde med Senegal, 500 kilometer ute i Atlanteren, og klimaet preges av dette. Den årlige gjennomsnittstemperaturen varierer mellom 23 og 30 grader. Den varmeste perioden er april – november, og mest regn faller i august – oktober.
Men været kan være skiftende hele tiden, og spesielt øyene med høye fjell får en del nedbør. På Santo Antao er vinden som regel østlig. Da samler skyene seg på østsiden av fjellene over de mest bebodde områdene. Jo lenger vest du kommer, jo mer sol. Ponta do Sol er kanskje det sikreste valget værmessig her. Men vil du sikre deg så vurder Ribeira Garça dalen med Cruzinha og Chã de Igreja. Der er det og mange turmuligheter.
Mer om Kapp Verde og Santo Antao: kapp-verde
Bildearusell dra bilder, eller la de snurre selv.
For andre turer se: Fotturer på Kanariøyene og Middelhavet
