En rundtur i England og Skottland i Mai 2023. Turen gikk fra fergeanløp i Harwich til Oxford, deretter en stopp i Lake District, så til Glencoe i Skottland. Så ferge til South Uist på ytre Hebridene, ferge videre til Harris & Lewis, så ferge tilbake til Skye og fastlandet og så via Lindisfarne til Newcastle og ferge tilbake til kontinentet.
Her kan du lese om Hebridene: hebridene-en-biltur og om Oxford: oxford-england
Lake District
På veg til Skottland tok vi en 2 dagers stop-over I Lake District, Englands mest kjente fjellområde. Lake District. Området er bestrødd med små sjøer mellom grønne fjellsider og pittoreske engelske landsbyer med hus bygget av gråstein.
Området er også kjent for sine mange turstier og vi valgte en campingplass som var et godt utgangspunkt der den lå mitt i ødemarken. Men den hadde naturligvis en pub.
Glencoe
En ting som forundrer oss er engelskmenns tilsynelatende enorme toleranse for kulde. Her sitter vi tidlig i Mai på en campingplass i Glencoe, Skottland iført fleeze og dunjakker, småhutrende i gråvær med spredte solstreif. Engelskmennene spretter rundt i shorts og T-skjorte.
Sannsynligvis er de immune mot kulde fra barnsben av, oppvokst som de er i tåke og regn i uisolerte murhus uten double glazing.
Red Squirrel camping som vi bor på ligger idyllisk til nede i Glencoe dalen, visstnok Skottlands vakreste. Det er irrgrønne, småkuperte gressletter med passelig store lautrær passelig parkmessig spredd utover. I det isbilen svinger inn på campen danner det seg en lang kø mens vi prøver å varme oss på den lokale whiskyen.
Rundt oss på alle kanter ruver fjelltopper. Ikke som i Norge med massive fjellpartier, men som enorme sukkertopper, delvis innhyllet i tåke utover kvelden. Området er et eldorade for fotturisme. Det er stier overalt. Fra Glasgow og nordover kan du følge West Highland Way, eller du kan ta en av de mange lokal stiene. De fleste går oppover i fjellet og du må regne med mange hundre høydemetere opp og ned.
Vi fulgte West Highland Way oppover Devils Staircase et stykke. Dette er en gammel militærveg, og navnet har den fått på grunn av serpentinene som slynger seg oppover åssiden. Det var en lørdag med nydelig vær og stien var full av helgeturister. Mange går hele veien, og vi kom i snakk med David som startet i nord og sålangt hadde gått 120 km. Han regnet med å være i Glasgow om noen dager. David var heldigvis fra Manchester så det var mulig å skjønne hva han sa. Den skotske dialekten er ikke av de enkleste. Han, og flere andre vi traff hadde store ryggsekker og overnattet i telt langs stien..
Det er lov å fricampe med bil om du har toalett i bilen. i Skottland er dette lovlig, i motsetning til i England. Men mange steder er det vanskelig å finne fine steder. Det er få sideveier og de er som regel stengt med bom. Så i stedet for å stå på en parkeringsplass langs veikanten valgte vi campingplasser. På Skye og Hebridene var det mange flere muligheter for fricamping.
Campingplasser er det masse av og de har bra standard. Men forbausende nok var de ofte fulle, særlig på populære steder. Og dette var første halvdel av Mai som ikke akkurat er høysesong. De aller fleste besøkende er engelskmenn.
Så vi gjorde det som vane å bestille plass på nett kvelden før. De fleste plassene har mulighet for dette.
Skye
Skye er en stor øy på vestkysten av Skottland forbundet med fastlandet med en bro. På veien dit passerer du Eilean Donan Castle, skottlands mest avfotograferte slott som kneiser majestetisk på en liten øy ute i Loch Duich. Slottet er fra 1200 tallet og nennsomt restaurert og åpent for besøkende. Anbefales.
Øya kjennetegnes av et vilt fjellandskap og uendelig mange sauer. Vi tok en halv rundtur langs nordkysten fra Uig hvor fergen fra Harris hadde anløp. Veien snor seg langs kysten med havet på den ene siden og steile, grønne skråninger på den andre. Snart går skråningene over i forrevne fjellskrenter.
Det er mange muligheter for fotturer. Vi gikk to turer til de mest kjente fjellformasjonene, The Quiraing og Old Man of Storr. Den første i strålende solskinn, men den gamle mannen var innhyllet i tåke og kom bare glimtvis til syne. Regn med mange andre vandrere, særlig til Storr.
Ta gjerne en stopp i øyas største by, Portree med snaue 2.000 innbyggere. De fargerike husene langs kaien er ikoniske. Fish and chips hører med.
Lindisfarne
Som en avrunding på reisen besøkte vi øya Lindisfarne, også kjent som The Holy Island. Øya er kjent både fra britisk og norsk historie da klosteret her ble plyndret av norske vikinger i 793, som det første av en rekke tokt til de britiske øyer. Ingen så heldigvis ut til å bære nag til oss.
For å komme ut til øya må du sjekke tidevannet. Veien oversvømmes to ganger i døgnet og du risikerer en overnatting hvis du bommer på tiden. Google Causeway Crossing Times – Holy Island
Fakta
Hvorfor dra
Skottland byr på storslått natur. Ikke ulik Nordnorge, men grønnere. Skottene er lett å komme i kontakt med, både når du camper og på puben. Hebridene er en spesiell opplevelse med værhard natur og mye historie. Liker du å gå tur er det et vell av turstier.
Ferger
Det fins mange fergeforbindelser til England. Vi valgte Stena Line fra Hook of Holland til Harwich og DFDS Newcastle til Amsterdam på returen for å begrense kjørte kilometer mest mulig.
Fergene til og fra Hebridene, og mellom øyene betjenes av https://www.calmac.co.uk. Vær tidlig ute med bestilling, det blir fort fullt!
Camping
Fricamping er ikke tillatt i England, men lovlig i Skottland. Campingpriser i Mai 2023 varierte mellom 20 – 50 Pund. Selv utenom sesongen var det ofte fullt, så bestill plass senest dagen før.
Storr i godvær med utsikt mot fastlandet.
