Theth, Albania med 4×4

Som i Norge er det ingen restriksjoner på fricamping i Albania, du kan campe hvor du vil. Og jeg har ennå til gode og se skilt med “privat”, eller en vei som er sperret for bilkjøring. Det, sammen med en fantastisk natur og utfordrende veier gjør Albania til et eldorado for offroad interesserte. Her er noen inntrykk fra fjellene i nord. I artikkelen https://www.inditravel.org/nb/albania-roadtrip-og-camping/ kan du finne mer generell informasjon om reising i Albania, også for de som ikke har firehjulstrekker.

Theth

Theth er en stor nasjonalpark i fjellene helt nord i Albania kjent som Balkans Alper.

Det går to veier til tettstedet Theth som ligger øverst i dalen som fortsetter helt ned til Shkodër. Den nordre og den søndre. Den nordre består av grei asfaltvei, SH21, opp til passet på 1800 meter, deretter to timer på en smal grusvei ned til Theth som ligger på 750 meter. Grusveien er særlig smal i begynnelsen, og det gjør det ikke bedre at det er loddrett stup i 100 meters klassen ned på høyere side når du kjører nedover. Den bør kun kjøres av biler med god bakkeklaring, men firehjulstrekk er egentlig ikke nødvendig. Vi møtte noen normale biler, men det er ikke å anbefale da du risikerer og slå nedi, og punktering er også sannsynlig.

Vi kjørte nedover veien søndag ettermiddag. Det var et dårlig valg, da vi møtte alle som var på vei hjem etter å ha tilbrakt weekenden i Theth. På det smaleste og luftigste møtte vi 4 biler, og å rygge tilbake til en møteplass var ikke spesielt gøy.

Når du kommer ned til Theth er det som å komme til et magisk sted. Dalen er relativt flat i bunnen, med en turkis iskald elv, og omkranset av snødekte topper i 2000 meters klassen.

Teeth er ganske travel om sommeren med ca 10.000 turister. Mange kommer med egne biler, men de fleste kommer med små busser som går i skyttel. Dalen har en god del hus, og mange som leier ut rom, og har en liten campingplass. Vi bodde på KonaK som ligger nedenfor den nedlagte turkise skolen, rett til høyere når du kommer over broen. Den har god plass til camperende, og en liten bar/restaurant med grei mat. På et såvidt eksotisk reisemål som dette er det lett å komme i kontakt med andre reisende, og vi ble kjent med tyskere og sveitsere som vi spiste felles middag med.

Thets bebyggelse er en blanding av fraflyttede og forfalne hus, og hus som er i bruk, de fleste bare i sommersesongen. Det er ingen veiforbindelse om vinteren. Det mest interessante er et tårn fra blodhevn-tiden, hvor man kunne sperre inn menn som sto i fare for å bli drept. Dette er et av de få gjenværende i Albania.

Det fins som nevnt en annen vei til Theth også, den såkalt sørlige, som vi kjørte ned igjen. Den er mye dårligere, og et slit å komme seg gjennom da den tar 7 timer. Den krever firehjulstrekk og god bakkeklaring. En av bilene i vårt følge var en Subaru uten noen form for heving, og at den kom velberget ned må kun tilskrives en dyktig sjåfør. Riktignok luktet det brent clutch i hele nasjonalparken etterpå.

Veien er temmelig luftig og man måtte bruke to hender for å telle antall kors langs veien. To steder var det minnesteiner med ca 10 navn. Sannsynligvis minibusser som var gått utfor. Men det er ikke farlig hvis man kjenner bilen, har erfaring og tar det med ro. Det farligste er når man møter biler og må rygge, kanskje et godt stykke på den smale veien. Men heldigvis er veien lite brukt og vi møtte kun få biler. Det skal også bemerkes at de lokale kjører veldig fort veistandarden tatt i betraktning, for ikke å snakke om hvilke forhold det må være om vinteren.

På veien passerer du en «Blue Eye» kilde ved landsbyen Nderlysaj. Det tar ca en time å gå opp til den, men du slipper da hordene av turister som du finner ved den andre og mer kjente Blue Eye i sør-Albania.

Albanerne er veldig gjestfrie og imøtekommende, kanskje fordi de så lang er spart for masseturismen du finner i andre middelhavsland. Som eksempel så stoppet vi ved en restaurant langs den dårlige veien ned fra Theth, et sted det passerer en håndfull biler om dagen så omsetningen er neppe den største, og spurte om å få kjøpe et brød. Brød fikk vi, men det var ikke snakk om at vi skulle betale.

Fotturmuligheter Theth

Det er mange muligheter for fotturer i Theth.

Til Valbona passet.

Mange går fra Valbona dalen til Theth, en tur på ca 7 timer. Bagasjen kan kløves med hester. Fra Theth er det populært å gå opp til Valbona passet på 1800 meter. Det er en strabasiøs tur som utelukkende går oppover, tildels bratt. Men den er ikke luftig. Men naturen er praktfull. Fra ca 1000 meter går den gjennom gammel løvskog, sannsynligvis urskog. Høyere opp blir det delvis skog og gress sletter som gir et fantastisk utsyn over fjellene og dalen. På 1500 meter er det en liten kafe som selger brus og annet småtteri. Alt kløvet opp. Her kan du også etterfylle vannflasken. Beregn 3-4 timer opp til passet.

Til fossen

Vi gikk en 2,5-timers tur til fossen som ligger litt bortgjemt fra stien. Det er en enkel rute uten de store strabasene, men gjennom utrolig vakkert landskap langs den krystallklare elven der hester beiter på elvebredden. Fossen i seg selv er ikke store saken.

Sør i Albania ligger og fjellområder som er spennende å kjøre i om du har en firehjulstrekker. Og et par byer som er verdt et besøk. Se egen artikkel om dette: Albania-roadtrip-og-camping/

Det fins mange nettsteder med detaljerte rutebeskrivelser og gpx filer

    [whohit]theth[/whohit]