Til Pyreneene – Maginotlinjen og Jurafjellene

På grunn av Corona ble det Norgesferie i 2020, så vi ville til utlandet i år. Vi hadde drømt om Pyreneene en tid, så da Europa åpnet og vi var fullvaksinert, var det bare å rulle avgårde. Her er reisebrev fra første delen av reisen.

Det er et stykke å kjøre hjemmefra, så vi tok Kiel-fergen for å spare 80 kjedelige mil. Tyske Autobahn i august kan være et kø-mareritt, men i år var det veldig lite trafikk, og vi havnet faktisk ikke i en eneste kø gjennom landet. Opprinnelig hadde vi tenkt å kjøre gjennom Mosel helt vest i Tyskland. Et vakkert landskap med vingårder og slott på hver knaus. Men rett før vi skulle dra ble området rammet av flom med store ødeleggelser og mange døde, så vi valgte en litt mer østlig rute og krysset grensen til Frankrike rett vest for Stuttgart.

I Tyskland og Frankrike satset vi på å finne små campingplasser langt fra Autobahn. Delvis fordi disse er hyggeligere og billigere enn de store, og delvis for å se litt av områdene vi kjører gjennom. Første overnatting i Tyskland var i Thüringen, nær Eisenach.

En liten by mest kjent for borgen Wartburg hvor Martin Luther gjemte seg unna i 1521 etter å ha blitt lyst fredløs. Vi var innom borgen fra 1100 tallet, men den var litt skuffende. Veldig over-restaurert, hvor 1800 -1900 tallets romantikk var dominerende. Men avstikkeren gjennom det vakre småkuperte landskapet var absolutt verdt det.

Maginotlinjen

Første mål i Frankrike var Ouvrage Schoenenbourg, en av festningene i Maginotlinjen, som ble bygget på 1930 tallet som et vern mot Tysk angrep. Det er sannsynligvis et av de største festningsanlegg som er bygget i nyere tid. Den kinesiske mur er rimeligvis lengre, og på sitt vis mer imponerende, men Maginotlinjen strekker seg langs hele den tysk-franske grensen og består av hele 58 store festningsanlegg og en rekke mindre.

I prinsippet kunne de dekke så godt som hele grenseområdet med kanonild. Men franskmennene må ha hatt veldig tiltro til at tyskerne ville respektere Belgias nøytralitet i tilfelle krig, så de bygget ingen fort langs Belgias grense. Som kjent brydde ikke tyskerne seg mye om noe så trivielt som nøytralitet, så de kjørt ganske enkelt rundt Maginotlinjen gjennom Belgia, og angrep fortene i ryggen.

En utrolig konstruksjon

Schoenenbourg var det fortet som ble mest bombet, men det ble ikke inntatt. De overga seg først når de fikk beskjed om dette fra fransk overkommando. Og det er ikke rart fortet ikke ble tatt, det er virkelig en utrolig konstruksjon. Vi slapp inn i fortet gjennom ammunisjonsporten. Der ble ammunisjon kjørt inn med en smalsporet jernbane og inn i to heiser som tok lasten 30 meter ned under terrenget. Derfra gikk det tunneler til 6 kanonstillinger, totalt 3,2 km.

Proviant ble også fraktet med små tog gjennom tunnelene. Det var også sprengt ut rom for kaserner, sykehus, generatorer osv. Totalt var fortet bemannet med over 600 mann. Alle tunnelene ligger ca 30 meter under bakkenivå, så ved hver av de 6 kanonstillingene var det heiser som heiste ammunisjonen opp til bakkenivå hvor kanonene befant seg.

Roterende tårn

Selve kanonene var ganske små, 75 mm, men med panserbrytende ammunisjon holder det mot stridvogner. Men det mest unike med kanonene var måten de ble heist opp over bakken når de skulle brukes. De var montert inne i et roterende tårn, ca 1,5 meter i diameter, og dette tårnet kunne heves og senkes over bakkenivå.

Når de var senket var de beskyttet av 3,5 meter betong og panserstål over selve kanonen. Det var ikke mulig å se så mye av selve kanonen, men den nedre delen av hevemekanismen var tilgjengelig.

Kompleks mekanikk

Det var ingen guide i Schoenenbourg, men bra med opplysende skilt på fransk, tysk og engelsk.

For noen år siden var vi i et annet fort, Hackenberg, litt lenger nord-vest. Der var det guidede turer og vi ble kjørt med tog gjennom tunnelene. I Schoenenbourg måtte vi gå et par kilometer til sammen. Og i Hackenberg fikk vi også demonstrasjon av kanonene, hvordan de ble hevet og roterte. Disse var hydraulisk drevet, med en meget kompleks mekanikk, så jeg grep meg i å tenke, typisk fransk ingeniørarbeid. Men det virket faktisk i praksis.

Jurafjellene

Fra Schoenenbourg satte vi kursen mot Jurafjellene. Denne fjellkjeden er lillesøster til Alpene, med topper opp til 1700 meter. Området er naturskjønt med en god del turisme, særlig om vinteren. Og vi passerte utallige skiheiser og hoteller. Men nå var det ikke plagsomt med turister og lite biltrafikk. Det er ikke tillatt å fricampe i Frankrike, og det frarådes hvis man googler det, så første natten lå vi på en camping ved en liten innsjø rett ved inngangen til fjellene.

Dagen etter kjørte vi videre gjennom et meget grønt landskap, med bondegårder i grønne daler, gjennom tett skog, og over fjellåser, stort sett i litt under 1000 meters høyde. Det ligger mange små landsbyer spredt utover, og der kan du kjøpe lokalprodusert ost og vin, og det kryr av koselige små restauranter. Noen steder er mer turistifiserte enn andre, men de kan man lett unngå.

Magisk fricamping

Tilfeldigheter førte oss ned i en trang liten dal, på leting etter en gammel bro og en elv å bade i. En smal grusvei førte oss ned til noen klipper hvor fjellklatrere bolt(re)t seg og videre en enda smalere kjerrevei langs elven. Der fant vi en liten slette innimellom trærne ved den grønnturkise elven, perfekt for magisk fricamping.

Det var såpass langt fra folk at vi bestemte oss for å bli over natten. Kompisen vår, Micke, badet i elven i ca 12 grader, og om kvelden slappet vi av i nyinnkjøpte hengekøyer og fortalte røverhistorier før vi krøp tidlig til køys.

Dagen etter begynte det å regne akkurat da vi var ferdige å pakke. Etter hvert høljet det ned og vi satte kursen mot Provence, som vi forteller om i neste reisebrev.

Dette er første artikkel om vår roadtrip til Pyreneene.
Se alle her: category/spania