I 2017 skulle turen gå til Kaukasus, Georgia og Armenia. Veien fra Norge er lang og for å korte ned litt valgte vi å ta ferge over Svartehavet, fra Odessa i Ukraina til Batumi i Georgia. Du kan lese om fergeturen her: Ferge over Svartehavet. En byråkratisk odyssé, og Georgia og Armenia her: Georgia.
Vi skulle dra sammen med svenske venner fra SWES, Swedish Expedition Company. Det er alltid hyggelig å kunne reise sammen med noen, både for selskapets skyld, og for eventuelt å hjelpe hverandre om nødvendig. Vi valgte å kjøre gjennom Polen med ferge fra Karlskrona til Gdynia rett ved Gdansk. Dette er vår foretrukne rute når vi skal i østlige Europa. Fergen er mye billigere enn Kiel- fergen, det er rimelig mat om bord, og så mye rødvin du måtte ønske til buffeten. Uten at dette er utslagsgivende. Men sjåfører må passe seg. De tre gangene vi har tatt denne fergen har det vært alkotest av alle biler ved ilandkjøring i Polen.
Har du ikke vært i Gdansk kan absolutt denne byen anbefales. Byen har en fantastisk flott gamleby. Og for historie oge/eller film interesserte; her ligger postkontoret hvor noen av de første trefninger under andre verdenskrig skjedde, kjent fra bok og film, Blikktrommen av Günter Grass.
Tsjernobyl
Vårt første mål i Ukraina var Tsjernobyl, Europas fremste mål for katastrofeturisme. Etikken i dette kan selvfølgelig diskuteres, men jeg synes det var en verdifull erfaring. Svenskene valgte korteste veg, de kjørte gjennom Hviterussland. Vi orket ikke visa-styret så vi kjørte gjennom Polen, for så å møte svenskene i Tsjernobyl. Besøket i Tsjernobyl og Pripjat som den nærliggende byen heter kan du lese om her: Tjernobyl.
Første overnatting tok vi på campingplass i Warszawa og så fortsatte vi rett til Ivankiv, en liten by rett ved Tsjernobyl hvor vi hadde funnet et hotell hvor vi kunne vente på svenskene. Vi hadde taktelt på bilen, men hotell er så rimelig at vi unnet oss den luksusen. Et rom for to kostet fra 100 til 200 NOK, middag bare noen tiere. Så Ukraina er nok et av de billigste ferielandene i Europa nå. De fleste som besøker Tsjernobyl kommer rett fra Kiev så det er ikke mange overnattingsmuligheter i området der. Riktignok fins det Tsjernobyl-turarrangører som har et tilbud, men det er beregnet på utenlandske turister og veldig dyrt, opp mot 1000 NOK for et dobbeltrom.
Duga-3
Duga-3, eller the Russian Woodpecker er et gigantisk radaranlegg som ligger rett ved Pripjat. Det var en «bak horisonten radar» for tidlig varsling av missil angrep. Den ble kalt hakkespett fordi den var notorisk forstyrrende for kortbølge radiokommunikasjon over store deler av verden. Et besøk her er gjerne en del av en Tsjernobyl tur.
Les mer: Duga3-system
Ukraina kan by på både storbyferie og flott natur, spesielt helt i sør hvor fjellkjeden Karpatene går inn i landet. Vi var ikke innom der, men vi har vært i Karpatene på Rumensk side. Det kan du lese om her: Romania, bil og offroad i Karpatene og Transylvania. Krigshandlingene foregår helt øst ved den russiske grensen, så det er ikke noe en trenger å tenke på.
Pervomaysk Interkontinentale Rakettbase
Etter Tsjernobyl overnattet vi igjen i Ivankiv før vi kjørte mot Odessa neste dag. Vi passerte i ytterkant av Kiev, men lot være å dra innom. I stedet stoppet vi ved et minnesmerke fra den kalde krigen, en base for interkontinentale raketter beliggende nær byen Pervomaysk. Dette er et fenomen som har vokst fram i gamle østblokkland, Sovjetunionen på museum. Vi ble vel mottatt av en omviser som bare snakket russisk, men vi hadde med vår egen tolk som fikk jobben med å simultanoversette omvisningen. Omviseren hadde tidligere vært i den røde hær og hadde hatt arbeidssted på stedet. Stedet, ja. Det var ganske så fryktinngydende. Det besto av flere rakettsiloer utstyrt med hver sin SS type interkontinental rakett, som hver igjen var utstyrt med flere atomstridshoder på til mange megatonn. Denne basen kunne i sammen med 9 andre nærliggende baser utslette hele Nord-Amerika. Oppe på bakken lå det et par raketter og en enorm bil for transport av disse, samt et museum med diverse militæreffekter. Men høydepunktet var et besøk ned i et kontrollrom som lå atomsikkert i bunnen av en silo, 33 meter under bakken. Vi kjørte ned dit i en klaustrofobisk liten heis og fikk se kontrollrommet for utskytning. Selve museet var vanskelig å finne, men det ligger langs P06 rett nord for landsbyen Lukashivka som igjen ligger rett nord for Pervomaysk. Det var ikke så vanlig med vestlig besøk der, og de som kom hadde med seg tolk. Vi konkluderte etter besøket at det var fint siloene nå var fylt med betong som et resultat av SALT nedrustnings avtaler.
Les mer: pervomaysk-icbm-museum
Etter museet var det strake veien til Odessa og nytt hotellopphold mitt i sentrum, på et førsteklasses hotell. Her skulle vi være to dager for å bese byen, og ordne med fergebilletter. Dette siste var en ganske omfattende oppgave som har fått sin egen artikkel, les mer her Ferge over Svartehavet.
Odessa er en meget vakker gammel by som er vel verdt et besøk. Det er flust av gode restauranter og gater som er gode å spasere i. Og for de filminteresserte så er et besøk i vedens mest berømte trapp en soleklar vinner. Trappen der trappesenen i Panserkrysseren Potjemkin ble innspilt. Filmatisert i 1925 av Eisenstein, en av de store pionerne innen filmkunsten. Trappesenen viser hvordan Tsarens soldater skjøt mot ubevæpnede borgere som prøvde å unnslippe ved å storme nedover trappen. Eisenstein benytter her klipping som vekselvis viser ansiktene til de som blir beskutt i nærbilder, og de marsjerende soldatene i total-bilder sjekk dette. Eisenstein var en av foregangsmennene for denne type teknikk som gav filmene mer liv og dynamikk. Tidligere var filmer mye mer statiske, nærmest som filmede teaterforestillinger med et fast kamera.
Trappen var fin den, men dessverre må jeg nesten si, så fremsto den som nesten ny, da den var blitt restaurert ganske nylig. Det er mere artig med gamle ting som ser gamle ut.
Ellers kan Odessa by på katakomber, faktisk det største systemet i verden, over 2.500 km til sammen. Katakombene ble ikke brukt som graver, men er et resultat av underjordiske steinbrudd.
