Varierte og vennlige Vietnam

Vietnameserne er utrolig vennnlige og gjestfrie, og som turist blir du tatt vel imot. Min 195 cm høyde møter fnising, peking og bønn om selfies, og vi ler med. Landet byr på et vell av varierte opplevelser, spennende arkitektur i fransk kolonistil, og artistisk dandert, velsmakende mat.

Vi hadde opprinnelig tenkt å ta båt ned Mekongdeltaet fra Phnom Penh, men det viste seg vanskelig å finne en passende båt. Det virker som om busser har overtatt trafikken, og igjen er bare dyre cruisebåter. Så da fløy vi like gjerne rett til Da Nang som ligger omtrent mitt i Vietnam. Ho Chi Minh City (Saigon) er en larmende kjempeby som vi bestemte oss for å droppe. Landet er like langt som Norge, og da er det greit å ikke gape over for mye. For å få feriefølelse og ro over turen, liker vi bedre å bo litt flere netter på et sted, og heller ta dagsturer derfra.

Hoi An

Da Nang er nærmeste flyplass for Hoi An, som er en av de største turistdestinasjonen i Vietnam. Hoi An er en liten by med mye bevart gammel bebyggelse, beliggende ved en elvemunning. Byen er utvilsomt sjarmerende, men fullstendig oversvømt av turister. Vi porsjonerte ut tiden i gamlebyen, og syns Hoi An var et fint oppholdsted noen dager. Fordelen med slike Lonely Planet hotsposts er at det er mange tilbud, og ved å være litt selektiv unngår man hordene.

Vi bodde i et såkalt Homestay, som er det samme som bed and breakfast. Det fungerer veldig bra, man kommer tettere inn på folk enn i et hotell, og servicen er som regel veldig god. Det må den være ettersom en dårlig anmeldelse i Tripadvisor kan være drepende for et overnattingsted. Tripadvisor, Hotels.com etc har fått en ekstrem makt over turistmarkedet når man reiser individuelt, og enten man vil eller ikke kikker man på poenger og anmeldelser. Vi betalte mellom NOK 100 og 300 for overnatting med frokost i Kambodsja og Vitenam, og bodde fint. Så ikke snurten av kakerlakker og hadde velfungerende aircondition overalt. Noen hoteller var litt loslitte, men hadde til gjengjeld veldig sentral beliggenhet. Under kortvarige opphold er det veldig greit med gangavstand til sentrum, serverdigheter og transportmidler.

Bildekarusell:

Vi ble nesten en uke i Hoi An og gjorde de vanlige turisttingene: var på sykkeltur på landsbygda gjennom utallige rismarker og på matlagingskurs. Begge deler var faktisk veldig bra, og kan anbefales. Det er trivelig å reise på tur med andre turister og utveksle råd og tips. Februar er ikke høysesong, og som eneste deltagere på kurset fikk vi full oppmerksomhet fra kokken og de 4 assistentene. I forkant av kurset var vi innom markedet for å kjøpe ingredienser, og der handlet vi med oss krydder og diverse redskaper for å kutte grønnsaker med. Vi lærte at djevelen ligger i detaljene, danderte maten som små artistiske kunstverk med løvtynne grønnsaksrosetter og skiver. Maten ble kjempegod!

Det første som slår en når en kommer ut på gata i Vietnam er den enorme mengden motorsykler, kaoset i trafikken og den øredøvende tutingen. De uframkommelige fortauene fungerer dels som butikk, dels som parkering for motorsykler og biler, og med salgsboder for allskens krimskrams. Så man er for en stor del henvist til å gå i gata under konstant fare for å bli påkjørt. Trafikken holder seg stort sett på høyere side, bortsett fra når det er mer bekvemmelig å kjøre på venstre side. Så man må være ekstremt oppmerksom hele tiden. Da vi fant en stille promenade langs elva, uten biler og motorsykler ble det vårt lille pustehull i kaoset.

Hoi An byr på enorme shoppingmuligheter, og har et tett utvalg av skreddere. Mange bestiller skreddersydde plagg for en rimelig penge, som leveres allerede neste dag. Vietnameserne klagde veldig over kuldeperiode da vi var der, men for oss var temperaturen som en vanlig norsk sommer. Vi trakk på smilebåndet når vi så hvordan de trakk på ulluer, fingervanter og tullet seg inn i varme ullskjerf, og spurte forbløffet om vi ikke frøs. Byen har også utrolig mange butikker som selger sportsklær til en tiendel av det de er hjemme. Hvorvidt de er fake eller ikke er ikke godt å fastslå, men de er isåfall veldig gode etterligninger. Både sømmer og glidelåser var av solid kvalitet, såvidt vi kan bedømme. Vi skjønte fort at størrelser er et relativt begrem da vi kjøpte oss varme jakker. Mens Otto måtte opp i 4XL, måtte jeg ha XL for å kunne bevege oss greit. Men som Otto sier lakonisk, så lenge man føler seg passe slank, er man det!

Skal du til Hoi An vil vi anbefale Minh Phat Homestay. Det ligger like ved sendtrum, men i et stille strøk, har en flott hage og ikke minst et fantastiskt hjelpsomt vertskap.  Minh Phat

Vietnamesisk mat

Vietnamesisk mat er utrolig variert, rik på grønnsaker og lekre smaker. Man spiser som grever for en rimelig penge, og en vanlig middag for to med et par øl koster mellom 35 og 100 kroner. Vi ble fortalt at maten som severes på turiststeder er tilpasset oss, blant annet ved at bein og skinn er fjernet, og at kjøtt og fisk er delt opp i passelige munnfuller. Da vi ankom Hoi An sent på kveld, var vi så skrubbsultne at vi dumpet ned på første og beste lokale”gatekjøkkenrestaurant”. Balanserende på små plasstoler i barnehagestørrelse, prøvde vi fortvilet å innta et seigt hønelår med spisepinner. Kokken forbarmet seg over oss og kom med fire gafler, men vi måtte ty til fingrene, uten særlig hell. Rikelig stekt ris mettet heldigvis, så vi lot lunken, tørrstekt høne være høne. Senere fikk vi høre at kyllingbein, kokt og rensket for alt kjøtt, er en vitenamesisk delikatesse.

Reunion Express

Akkurat nå sitter vi på den berømte “Reunion Express” mellom Da Nang og Huè. Skjønt ekspress er å ta hardt i. Vi startet kl 08:00, en time forsinket, og er nå ca en tredel av gårde etter 4 timer. Turen skal visstnok ta to og en halv time totalt. Men det må bemerkes at å ta toget så tett opp i Tet er en risiko. Vi fikk de to siste plassene på et ekstratog. Under den Vietnamesiske nyttårsfeiringen skal alle hjem og trafikken er enorm, og Tet er bare noen få dager unna. Stemningen ombord er fortsatt god, vår sidemann har behørlig intervjuet oss om vårt syn på Vietnam som ferieland, og vi er sjeleglad vi slapp unna de harde setene.

Mer om Vietnam og Kambodsja:

Halong Bay
Jungeltrekk med høydeskrekk
Hanoi Obstipation, eller drømmen om havregrøt.
Kambodsja – Angkor ruinene
Phong Nha nasjonalpark