Viñales er et naturskjønt område 20 mil fra Havana. Her er litt om casaer, turmuligheter, sigarer og turistlivet i sin alminnelighet.
Viñales ligger i en dal omsluttet av lave fjell. Mange av de er karakteristiske kalksteinsformasjoner med bratte klippevegger, Mogoter på spansk. Selve tettstedet Viñales er forholdsvis lite med en hovedgate hvor alle butikker, kafeer og restauranter ligger. De er det ganske mange av, og prisnivået er relativt lavt på grunn av den sterke konkurransen. Du kan få en mojito til 1 CUC. I gatene rundt hovedgaten ligger det enetasjes hus, de fleste er Casa Particular. Selv om Viñales er en meget populær turistdestinasjon, kanske den største etter Trinidad og Havana, så er det tydeligvis en overetablering her. Veldig mange har vacante skilt, og du blir overfalt av tilbydere når du går av bussen. Men det er lurt å bestille på forhånd for å slippe å stresse med å finne et sted. Eventuelt gå en tur og sjekk ut stedene. Bare si “tengo”, jeg har, til de som flokker seg rundt bussen. Tydelig at det har vært et frislepp på etablering av casaer de siste årene. For 10 år siden var det bare noen få.
Uansett er Viñales meget hyggelig. Casaene har bra standard, og familiene som driver de vil bare det beste for deg. Nattelivet i Viñales er også meget bra. Det er mange barer og 3 musikksteder. På torget ligger Centro Cultural Polo Montanez som tilbyr danseoppvisning og har live musikk. Mange cubanere går også hit.
Video
Fottur
Men primært er det naturen som trekker folk til Viñales, med muligheter for sykling, riding, fotturer og klatring. Eneste måten å komme opp på Mogotene er ved å klatre.
Et lite problem er å skaffe seg mat å ha med seg som niste. Som bildet viser har butikkene godt med ketchup og sprit, men lite annet. Ekspeditrisen mente det skulle være mulig å få kjøpt bananer i morgen et sted i byen. Jeg har endt opp med å ta med bananer som lunch, om jeg finner de. Bananene er små og gode. Brødet er mer loffete enn norsk loff og kan ikke klassifiseres som mat. Men egner seg nok godt for rengjøring av malerier. Nå er frokostene på casaene solide saker med omelett og greier, så som regel går jeg på den frem til ettermiddagen.
I dag fikk jeg også kjøpt meg en lighter. Jeg kjøpte sigarer for 3 dager siden, men lighter har ikke vært mulig å oppdrive. Slik er nå Cuba.
Turmuligheter
Den klassiske turen i Viñales er rundt den sentrale Mogoten i dalen, Mogote del Valle. Den går på stier og smale veier gjennom dyrket og udyrket mark, og kan by på flott utsikt mot fjellene. Det er ikke bilveier her, lokalbefolkningen rir for å ta seg frem. Du kan sykle, gå eller ri. Jeg gikk og brukte ca 4 timer på runden, men tok meg da god tid. Mange fine steder å sette seg ned og se på utsikten. Det er lett å finne frem, men du bør bruke kart. Jeg bruker appen Locus med OpenAndroMaps- se fotturer. Cuba kartet viser alle større stier i dette området. Du vil ganske sikkert få tilbud om guide, men det er helt unødvendig, med mindre du vil støtte den lokale økonomien. Jeg møtte ikke mange turister på turen, og de fleste jeg møtte red.
Rød rute
Viñales rundt. Røde prikker viser ruten jeg fulgte. Jeg startet i Calle Adela Azcuy rett nedenfor torget. Det første waypointet er ved en grotte/tunnell gjennom fjellet. Den er ikke lang og mobil som lys går greit. Følg trappen opp. Hvis du tar av litt tidligere kan du også gå rundt så slipper du klatringen.
Blå rute
Øst for Viñales ligger det et lettkupert skogsområde med lauv og barskog, Sierra de Los Organos Fint for sykkel og fottur. Jeg gikk gjennom åkrene og fulgte samme rute som siste del av rundturen omtalt over til utsiktsstedet Balcon del Valle, og så gjennom tettstedet Los Jazmines. Blåprikket rute. Derfra følger man asfalten noen hundre meter før en skogsbilvei fortsetter. Første del av denne er preget av tung tømmertransport, men snart blir den smal uten spor etter biler. Her kan man sykle eller gå milevis. Noen steder tar stier av fra veien. Disse er lette å sykle. Hard sandjord uten stein eller noe særlig røtter.
Er man lei når man kommer tilbake er det lett å få drosje fra Balcon del Valle. Jeg hadde flaks og kunne gå rett på en buss. Dette var et lurt trekk. Jeg hadde sjekket værmeldingen på Yr og den lovte adskillig millimeter regn på ettermiddagen. Yr er å stole på hvor enn du er i verden, og fem minutter etter at jeg hadde satt meg ned for å spise lunch/middag åpnet himmelens porter seg, slik de ofte gjør på disse kanter. For en gangs skyld fikk jeg krydret mat, Pollo el Diable. Servitøren så litt bekymret på meg og spurte om jeg virkelig mente det. Så tydelig at de ikke er vant til krydder. Kyllingen var god den, og det var ikke spesielt mye djevelsk ved den.
Gul rute
Den gulprikkete ruten går til en grotte på andre siden av dalen. Dette var dagen etter regnskyllet og jeg fikk glede av GoreTex støvlene mine. Det var ganske leirete og vått mange steder, særlig der hvor det passerer mange hester. Ved grotten dukket en guide opp. Jeg hadde ikke tenkt meg inn, men han virket så ensom at jeg tok turen. Ikke så mange turister her. Grotten var grei nok den, med stalakitter og stalagmitter, og et stort basseng 250 meter inn. Mulig å svømme om man liker kalt vann. Ta med lys, for lykta til guiden var ikke særlig god. 5 CUC.
Følger man ruten videre, mot venstre på kartet, så vær obs ved den første store gule prikken. Her forsvinner stien, men ser man nøye etter er det en grind i piggtråden til venstre for deg. Litt oppe i bakken dukker stien opp igjen for så å forsvinne på nytt. Ved den andre store gule prikken er kartet feil. Du skal over bekken, gjerne på den improviserte broen om du tør. Dessuten må du åle deg under piggtråd 3 steder. Ikke mye brukt denne stien.
Til frokost hadde casaen av ukjente grunner ikke servert egg, men en enslig pannekake. Pannekaker er til barn som har vært snille en hel dag, ikke turgåere! Frokost var klokken ni, nå var den to og jeg var råsulten. Da er det lykkens ost smiler til meg. Plutselig befinner jeg meg inne i en bananplantasje. Eneste problem er at bananene, de få om hang der, ikke var modne. Bortsett fra på en palme (eller hva de nå heter disse buskene) hvor det var seks modne bananer. Hvilken lykke! Stjålen frukt smaker som kjent best.
Det er merket av flere spisesteder på kartet i denne delen av dalen, men de er ikke åpne, bortsett fra det ved det store treet på bildet. Det ligger til gjengjeld fint til, men veldig nær Viñales.
Jeg har bestemt meg for å flytte i morgen. Stedet jeg bor på er bra, verten snakker godt engelsk, WiFien fungerer godt, i morgen får jeg nok egg igjen, men senga er håpløst hard. Så jeg sov dårlig og hadde vondt i ryggen i morges.
Plutselig var byen fylt av traktorer, og en av de var igjen fylt av bananer! Og alle torgvognene i byen, 3-4 stykker hadde bananer. Livet er godt.
Casa Particular
Jeg bor nå midt i den blå ringen på kartet, og strøket er helt greit. Men går man et stykke bortover Calle Adela Azcuy mot Mogoten er det mye mer atmosfære og med flott utsikt mot fjellet. Så jeg tenker å finne meg noe der. Dessuten heter den lokale baren Casa del Mojito.
Og flytte gjorde jeg. Jeg har ruslet litt rundt og fant det perfekte stedet i Calle Adela Azcuy, Casa Buena Vista. Og det er sikkert, utsikten kan man ikke klage på. Stedet har en stor hage med utsikt, og to takterrasser med enda mere utsikt til dalen og fjellene. Siden dette er en blindgate er det også ikke biltrafikk å snakke om. På det forrige stedet satt man i en bakgård og stirret i veggen. Men det skal de ha, jeg fikk til og med pengene igjen for de to siste nettene som jeg allerede hadde betalt for når jeg flyttet. Som jeg har nevnt, det er en helt unik gjestfrihet i casaene. Vel er det deres levebrød, men alle er slik.
Fra taket kan jeg se bort på Casa del Mojito, men jeg slapp å gå dit da vertinnen kom med en mojito som velkomstgave, og jeg kunne endelig finne frem sigarene.
Sigarer
Apropos sigarrøyking. Top-notch merker som Cohiba og Romeo & Juliet er dyre, 7-8 CUC pr stk i løssalg for Coronas, de store. Det er jo de man vil røyke for å minnes el Comanandante, eller Freud hvis man heller i den retningen. “Sometimes a sigar is just a sigar”. Men man får bra sigarer til en rimeligere penge også. Jeg kjøpte et ukjent merke, Belinda, 3 stk for 5 CUC på bussterminalen i Havana. Det tok forøvrig sin tid. Det var 2 boder der som solgte sigarer. I begge var betjeningen sterkt konsentrert om å rydde i monterne, eller diskture viktige interne anliggende. Meg verdiget de ikke et blikk. Jeg ruslet en tur, hadde god tid, og kom tilbake. Fortsatt var rydding viktigere enn kunder. Jeg trodde en kort tid at butikken ikke var åpnet enda, det var tidlig på morgenen, men så slo det meg at Cuba kanskje ikke er så ulikt det tidligere Sovjetunionen, at kunden ikke er det viktigeste i verden for et statlig foretagende. Så jeg hevet stemmen og sa at jeg gjerne ville kjøpe noen sigarer. Og da fikk jeg omsider oppmerksomhet.
Belinda var helt ok. Nå er jeg ikke akkurat noen aficionado, men har da røkt noen Cohibaer. Mange steder selges også no-name sigarer, gjerne fra en bod på gata. De er antageligvis lokalt produserte, og siden Viñales er tobakk-land er det mulig de er helt greie. Men ligg unna fake sigarer. For 10 år siden kjøpte jeg en kasse fake Cohibaer av en luring. Kassen så helt original ut, med stempler og forsegling. Jeg var forsåvidt klar over at de var fake, og da de ikke kostet allverden tenkte jeg at jeg kunne prøve de. Men de var riktig dårlige, håpløse å få trekk i. Jeg har ikke fått tilbud om fake sigarer denne gangen så det er mulig den businessen har blitt stanset.
